Nytt

Uidentifiserte menn omringer en utenlandsk journalist og dytter ham over ende i et shoppingsenter i Wanfujing i 2011. Bakgrunnen var oppfordringer til en «jasmin-revolusjon»  over internett 27 februar 2011. Den arabiske våren hadde en bølgeeffekt i Kina og det ble møtt med et politioppbud. Utenlandske fotojournalister ble advart om å ligge unna i sentrum av Shanghai og Bejing. Myndighetene ville ikke ha bilder av folkelige protester. Foto: Peter Simpson/Reuters/Scanpix

Norske diplomater tegner et dystert bilde av menneskerettssituasjonen i Kina og mener at myndighetene på flere områder har strammet grepet.

I en rapport hjem til UD, som NTB har fått tilgang til, trekker diplomatene ved Norges ambassade i Beijing fram en rekke kritiske forhold.

Rapporten ble skrevet i juni og viser blant annet til Kinas fengsling av menneskerettsforsvarere og advokater.

Dette «bekrefter inntrykket av et Kommunistparti som de siste årene slår hardt ned på virksomhet som oppfattes å gå imot dets interesser», heter det.

«Omskoleringsleire»

De norske diplomatene i Kina er også bekymret over forholdene for den uiguriske minoriteten i Xinjiang.

«Etter at Chen Quanguo tok over som partisekretær i Xinjiang i august 2016, har det kommet stadige innstramninger i Kinas største provins, særlig rettet mot den uiguriske minoriteten», påpeker de.

FNs rasediskrimineringskomité (CERD) opplyste tidligere i år at det forelå «tallrike og troverdige» rapporter om at én million uigurer og andre muslimer og minoritetsgrupper blir holdt innesperret i leire i Xinjiang.

Human Rights Watch (HRW) har dokumentert det samme.

Bryte ned

Senest i forrige uke bekreftet en talsmann for kinesisk UD eksistensen av såkalte omskoleringsleire.

– Det å ta slike grep for å forhindre og bekjempe terrorisme og ekstremisme har i stor grad sørget for sosial stabilitet i Xinjiang, sa talsmannen Lu Kang.

Dersom så mange som én million uigurer holdes innesperret i disse leirene, er de fleste uigurfamiliene i Xinjiang berørt, konstaterer de norske diplomatene.

«Hovedmålene med leirsystemet synes å være å bryte ned markører for minoritetsbefolkningens identitet, som lojalitet til familie og respekt for religiøse tradisjoner», heter det i rapporten fra ambassaden, som også påpeker at kinesiske myndigheter har etablert «et meget omfattende og sofistikert overvåkingssystem» i Xinjiang.

Forskutterer ikke

Amnesty mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) bør ta opp uigurenes situasjon når hun denne uken møter kinesiske ledere.

Søreide viser til at dette var et særskilt tema under de politiske konsultasjonen mellom Norge og Kina i Beijing for to uker siden og vil ikke forskuttere at menneskerettigheter blir tema under tirsdagens møte med president Xi Jinping i Beijing.

Sterk kontroll

Diplomatene ved Norges ambassade er også bekymret over menneskerettssituasjonen i Tibet, samt utviklingen i Hongkong.

«Hongkong preges av sterkere direkte kontroll fra Beijing», heter det i rapporten, som konstaterer at det har vært flere rettssaker mot opposisjonelle der det siste året og at dommene har vært strenge.

Det har blitt tolket som at myndighetene med Beijing i ryggen ønsker å bryte ned bevegelser som tar til orde for økt grad av selvstyre, heter det.

Gradvise lovendringer i Hongkong fører også «til at rommet for frie ytringer og reell opposisjon blir stadig mindre», slår de norske diplomatene fast.

Framgang

Søreide håper at Norge skal få «flere møteflater» med Kina når det gjelder menneskerettigheter.

– Vi har jo sett en framgang i Kina på veldig mange felt, enten det gjelder fattigdomsbekjempelse, velferdsvekst eller utdanningsnivå. Samtidig ser vi at utviklingen går i feil retning på andre områder, sånn som vi vurderer det, sier hun.

– Kinesiske myndigheter er godt kjent med våre bekymringer, mener hun.