«Man må nesten gni seg i øynene. Etter å ha satt hele Eurosonen på spill for ti år siden, fordi en ikke var i stand til å hjelpe lille Hellas ut av finanskrisen, reiser nå EU kommisjonen Europa rundt og strør om seg med penger.»

Dette skriver professor Erik O. Eriksen i en kronikk i Aftenbladet for noen dager siden. Han slakter Merkel på flere plan.

Han tar utgangspunkt i den såkalte redningspakken, som er på hele 740 milliarder euro. Dette skal få Europa på beina igjen etter nedstengningene som de europeiske statene selv har innført. Men å hjelpe det lille landet Hellas ut av krisen, var umulig.

Eriksen mener Merkel må bære ansvaret for den katastrofale utviklingen i EU-landene.

Mange har priset Merkels lederskap, men det har vært en katastrofe for EU. Det har vært preget av en vente-og-se-holdning, en i-siste-liten-inngripen. Der har vært mangel på handlekraft og visjoner.

Merkel behandler nasjonaløkonomien som et husholdningsregnskap, skriver Eriksen.

Hun er, som flere analytikere nå skriver, en svært så overvurdert leder. Hun la ned atomkraftverkene og ble avhengig av gass fra Putins Russland. Hun sa seg enig i klimamål, men implementerte dem ikke. Det har vært stillstand og status quo, og handling bare når det var ytterst nødvendig. Merkel ble nærmest sjanghaiet til å støtte gjenreisningsplanen.

Eriksen sklir ut av banen når han hyller Merkel for hennes opptreden under flyktningkrisen i 2015, og finner plass til kritiske bemerkninger om en manglende implementering av klimamålene. Professoren virker også å ønske en hardere linje mot Ungarn og Polen. Det er vel slik en professor må skrive for å aksepteres av det gode selskap.

Men så:

Det er imidlertid noe uheldig dette at EU, som er bygd på ideen om likestilte land og borgere, skal være i hendene på lederne av Tyskland og Frankrike.

Vi så på siste toppmøte at de baltiske statene satte ned foten for Macrons og Merkels forslag om å gjenoppta forhandlinger med Russland. Investeringsplanen med Kina, som Merkel støttet, er lagt på is av EU-parlamentet.

Tyskland og Frankrike forsøker å dominere Europa – ved hjelp av russisk gass og et samarbeid med Kina? Han nevner ikke dette, men Big Tech og diverse utgaver av såkalte faktasjekkere spiller på det samme laget. Konservative stemmer lukkes ned, én etter én.

«Building Back Better»-gjengen utvides stadig. Disse politiske lederne opptrer som papegøyer, det er et skremmende syn.

Her ligger det sprengstoff. Men dette fokuset forsvinner raskt for Eriksen. Klarer ikke en professor å se disse utviklingstrekkene?

Eriksen kritiserer det han beskriver som snylting på fellesgodene. Dette er det vi på norsk kaller tilkarringsvirksomhet, på engelsk er begrepet rent seeking.

Civita beskriver fenomenet slik:

Rent seeking innebærer at man, som bedrifter i markedet, forsøker å tjene mest mulig penger. Men i stedet for å tjene penger ved å produsere eller skape noe som andre ønsker å betale for, slik man gjør i markedet, forsøker man å tjene penger ved å kare til seg fordeler gjennom politiske vedtak.

Men professor Eriksen snakker om manglende vilje til å dele byrdene, og om skatteplanlegging. Hva med alle NGO-ene? Hva med det skyhøye skattenivået? Hva med de mange subsidierte milliardærene som ødelegger vår natur og ler hele veien til banken, mens våre strømregninger bare øker og øker?

Professor Eriksen burde kanskje stoppet etter sin overskrift:

Angela Merkel har vært en katastrofe for EU. Punktum.

Stavanger Aftenblad

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂