Erling Marthinsen 
Norge burde støtte Ukraina med 1000 milliarder kroner fra Oljefondet. Tross alt utgjør dette bare 6,2 prosent av totalen. Dette mener seks representanter for Seniortanken.
Seniortanken beskriver seg selv som «et frittstående partipolitisk og næringsmessig uavhengig forum for samfunnsdebatt og analyse». Det er i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad seks godt voksne herrer kommer med forslaget om å gi bort 1000 milliarder kroner til Ukraina.
Tidligere finansminister Gunnar Berge er en av forfatterne. Forumet inneholder ellers navn som Hjalmar Inge Sunde, Njål Kolbeinstveit, Jostein Soland, Kjell Traa og Egil Harald Grude. Det er en gjeng med pensjonister som har imponerende erfaring fra næringsliv, forsvar og politikk.
De starter med en liten historieleksjon i hvor godt vi nordmenn har hatt det etter krigen, med stadig økt levestandard. De nevner Marshall-hjelpen og ser ut til å mene at 1000 milliarder til Ukraina kan ha samme effekt.
Marshall-hjelpen til Europa til de land i Europa som Sovjet den gang ikke motsatte seg å kunne motta hjelp fra USA i tidlig etterkrigstid – tilsvarende 47 norske statsbudsjett – var viktig for å gjenreise europeisk økonomi og hindre at nød skulle undergrave demokratiet.
(Red.anm.: Det er slik det står i artikkelen, men det de mener, er «til de land i Europa som ikke motsatte seg å motta hjelp – som Sovjet og alle de østeuropeiske landene som var under deres kontroll»).
Et betydelig norsk bidrag til Ukraina nå – grunngitt blant annet med vår særinntekt som følge av krigen – vil være et viktig bidrag til å videreføre den solidariteten som har gitt oss fred og solid velstandsutvikling etter 1945.
Marshall-hjelpen, på totalt 13,2 milliarder dollar, var støtte til totalt 16 land og skulle brukes til gjenoppbygging. Dette tilsvarer rundt 168 milliarder dollar i 2024, nesten 1760 milliarder norske kroner.
Disse herrene foreslår altså at lille Norge skal gi godt over halvparten så mye i støtte til Ukraina som giganten USA ga til et Europa i ruiner i løpet av fire år.
Men Marshall-hjelpen gikk som nevnt til land som skulle bygge seg opp etter at krigen var over. Slik er ikke situasjonen i Ukraina.
Skribentene erkjenner at Ukraina befinner seg i en kritisk situasjon rent militært, og frykter utviklingen.
Hvis denne utviklingen fortsetter, er resultatet gitt. Russland går seirende ut og viser med all ønskelig tydelighet at militær makt fremdeles er et godt virkemiddel for å fremme egne ambisjoner og utvide eget landområde.
Mye tyder på at vi står ved et vendepunkt. Får Ukraina ikke mer støtte, vinner Russland. Alle naboland til Russland må da forholde seg til en helt annen og øket trussel enn før, ikke minst vi i nord.
1000 milliarder forsvinner fort i krigens bunnløse sluk, særlig i et såpass korrupt land som Ukraina, hvor det er umulig å garantere at midlene man gir, brukes til det formålet som var ønsket.
Men som vanlig skal Norge redde verden.
Kan Norge gjøre noe? Vi mener så absolutt det. Vi kan uten vanskeligheter trekke 1000 milliarder kroner ut av Oljefondet som støtte til Ukraina. Kanskje kan dette sikre våre barns fremtid bedre enn om pengene blir stående på bok.
Å hindre at Ukraina taper krigen er en svært billig investering i forhold til den risiko og de kostnader som en uteblitt støtte vil føre til.
En svært billig investering?
1000 milliarder utgjør den nette sum av ca. 182.000 kroner per nordmann, fra nyfødte til dem som ligger for døden. For en familie på fire er det altså snakk om 728.000 kroner. Dette burde en tidligere finansminister som Gunnar Berge kunne regne ut i søvne.
Skribentene hevder at Norge har hatt solid velstandsutvikling siden 1945. Men dette er tross alt historie. Etter 2012 har det ikke vært vekst i kjøpekraften hos norske arbeidstagere. Etter 2021 har alle piler pekt nedover.
Ufattelige midler er sløst bort på klimahysteri, masseinnvandring og en sykt overvektig stat. Fastlandsøkonomien er i elendig tilstand, vi lever av Oljefondet. Allikevel snakker store deler av det politiske Norge om utfasing av olje og gass.
Norge har allerede vedtatt å støtte Ukraina med 75 milliarder kroner over fem år. Dette kommer i tillegg til den støtten Ukraina allerede har fått. Dessuten har vi snart 80.000 flyktninger fra Ukraina boende i Norge, som skal ha støtte, bosted, skole og helsehjelp.
Dette kan krydres med sjokkpriser på strøm etter politiske vedtak, noe som har bidratt sterkt til stor inflasjon, høye renter og rekordmange konkurser.
Men det blir aldri nok, Norge kan alltid gi mer, mer, mer. Disse herrene ligger jo i aldersgruppen rundt 80 år, så de vil ikke måtte leve med konsekvensene av slike hodeløse tanker. Men hva med barna våre, som skal forsøke å skape seg et liv i den fremtiden som vår såkalte elite iherdig forsøker å skape?
Norge er muligens blant verdens rikeste land, men dette merker ikke vi vanlig dødelige så mye til, siden den griske staten sitter på hele pengesekken og yrkespolitikere diskuterer hvordan de kan skattlegge befolkningen enda hardere. Vi har et elendig forsvar, et politi med for få ressurser og elendig ledelse, våre skoler er ikke mye å skryte av, og universitetene er i fritt fall.
Behandlingen av syke eldre er en skam. Det er stor mangel på sykepleiere og hjelpepleiere. Infrastrukturen er i elendig forfatning, og det er et etterslep på vedlikehold som sist jeg sjekket var på over 3500 milliarder kroner. Kronekursen er lav, og alle piler peker i feil retning.
Det er nok å ta av her hjemme hvis man ønsker å bruke 1000 milliarder kroner. Det hjelper ikke oss nordmenn så mye å bare gi bort alle pengene.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
