Et protonterapisystem av typen Mevion S250 ved et sykehus i St. Louis, Missouri. Illustrasjonsfoto: Romina.cialdella / Wikimedia Commons.
Jeg har tidligere beskrevet min sak om behandling av prostatakreft i utlandet med protonbestråling, som ifølge omfattende forskning og ulike medisinske og tekniske eksperter gir mindre risiko for bivirkninger som inkontinens og impotens sammenlignet med tradisjonell behandling med røntgen eller kirurgi.
Om «sliter» er riktig uttrykk for et langt liv med jobb, familie og skattebetaling, vet jeg ikke, men som bidragsyter er det vel dekkende? Jeg har dessuten gravd og boret i jord og fjell i flere tiår, og det er ganske slitsomt. Bakgrunnen burde gi grunnlag for rettigheter og forventing om det beste helsetilbud når behovet melder seg. Dette viste seg ikke å stemme, i stedet kommer mangel på forståelse og generøsitet. Smålighet i overfloden.
Jeg søkte om å få dekket utgiftene til behandling i Praha, ca. 250.000, sekundært hva det ville kostet i Norge, ca. 125.000, sistnevnte en sum jeg faktisk har rett til å bruke – i Norge, hvorfor ikke i utlandet?
Det ble avslag! Jeg mener nemnda taler mot bedre vitende når den sier at fordeler med protonterapi ikke fungerer på gruppenivå og over tid, og at den litteratur jeg vedla viser dette. De burde være i stand til selvstendig å lese artikler og vurdere dette. Hvem vet hva som skjer i databaser i USA og UK, jfr. Lancet-skandalen nylig som påviste at deres deklarasjoner om koronaviruset var plantet. Ikke troverdig. Komiteen som behandler min sak, sprer misinformasjon på samme måte som Lancet.
«Min» nemnd bestod av følgende personer: Kari Lunde, Monica Myhre, Henriette Magelssen, Lars G. Johansen, Rolf Jorde, et flertall kvinner. Mens abortnemndene – som har fjernet muligheten for å leve opp for over 300.000 potensielle nordmenn (hvis vi antar 15.000 per år, 13.000 til 16.000 ifølge Wikipedia) siden år 2000, og som ville klart å opprettholde folketallet – skal bestå av kvinner, kan kvinner ta avgjørelser i mannesykdommer, som avgjør den fremtidige skjebnen til menn. Det er utrolig i hvilken grad venstresidens menneskesyn har fått dominere våre liv.
Nemnda opptrer i en lang og dårlig tradisjon – å oppvise en utrolig arroganse – ved å bruke fagtermer i saksbehandlingen ovenfor pasienter som vi legfolk ikke forstår. Dette skal vel være et svar til ikke-eksperter, det er et overtramp ikke å bruke vanlig språk og eventuelt fagspråk i tillegg om nødvendig.
Det ser ut til at det eneste som nytter er at nemnda får smake på disse bivirkningene selv (inkontinens, impotens osv.) og se om de ikke da forstår kvalene. Det ser ikke ut til at det er mulig uten. Tre femtedeler i nemnda er nok ikke i stand til dette.
Dette er ikke personlig for nemnda, men det er det for meg. Jeg ønsker ikke å leve med kort vei til toalettet og lang vei til sengen. Et liv med inkontinens og impotens er lite motiverende.
Jeg skjønner jo at jeg ikke er prioritert, men jeg ville skjønt det enda bedre om jeg hadde lagt meg under kniven eller latt meg bestråle med deres gamle metoder.
Det kan være forståelig at man til en viss grad blir avstumpet og ute av stand til å se de kvaler den enkelte har, det er alltid noen som har det verre. Derfor er det viktig med uavhengige vurderinger av mennesker som kan opptre nøytrale.
