Politikeren Kent Andersen er gjest i studio og presenterer Demokratenes punktvise program, som får red. til å utbryte at de høres ut som Rødt i gamle dager. -Helt riktig, svarer Kent. Det er likheter.
-Men er det ikke overbudspolitikk, stiller dere ikke maksimalkrav som er helt urealistiske, spør vi, og føler vi er tilbake til 1972 og den første folkeavstemningen om EU, eller EF som det het da.
Også den gang fikk neisida høre at de stilte urealistiske krav. Norge er en handelsnasjon og noe må vi leve av, var omkvedet.
-Vi må ingenting, er Kents svar. -Norge er et suverent land og ingen kan befale over oss. Men det gjør de idag. Vi har gitt bort fossekraft til tyskerne og bygget vindmøller ingen vil ha i stedet.
Energipolitikken kan bli en nøtt for myndighetene. Når folk nektes å fyre med olje som vi henter opp fra Nordsjøen og må betale dobbelt så dyrt for bioolje fra Brasil, er noe galt. Det er i hvertfall ikke nordmenns interesser som prioriteres.
Stadig flere vil oppdage det. MDG har vært en stor underviser i hvor destruktiv miljøpolitikk kan være.
Hvor fort vil det gå opp for mange nok til at det gjør en forskjell?
Kent har tro på at Demokratene kan gjøre en forskjell og at de kommer inn på tinget til høsten. Han kan bli vår tids Finn Gustavsen som kom inn for det nystartede partiet SF i 1961. Det markerte det nye venstres inntog i norsk politikk. Nå kan det samme skje med det nye høyre. Det vil være en revolusjon.
