Vi har snakket altfor lite om 22. juli, mener Utøya-sjef Jørgen Watne Frydnes. – Ansvaret har ligget på AUF og de overlevendes skuldre.

Snart ti år er gått siden terroren på Utøya, men fortsatt har vi mye å lære, mener daglig leder på Utøya og Ap-politiker Jørgen Watne Frydnes. Først og fremst må vi lære å snakke sammen, tror han.

– Jeg mener utvilsomt vi har snakket altfor lite om 22. juli, slår Frydnes fast.

Arret som mangler

Han møter NTB på Utøya, hvor det denne dagen myldrer av liv. Nede ved vannet er håndverkere i full gang med å sette kaia i stand. På gresset bak den rødmalte «Arbeidsmiljølåven» suser gressklipperen hittil døpt «Plenin» forbi.

Frydnes sammenligner samtalen om 22. juli, eller snarere mangelen på den, med et arr. For å få arret, må såret pirkes av ofte nok. I overført betydning må vi som samfunn sørge for å «pirke i» hva som skjedde den dagen, hvorfor det skjedde, og hva det har gjort med oss, mener Frydnes.

– Arret er en påminnelse om at vi må stå opp for verdiene våre og ha et debattklima som er innafor. Hvis ikke vil vi kunne møte sånne situasjoner igjen, sier Frydnes.

Rammet av berøringsangst

Han mener vi som samfunn lider av berøringsangst.

– Vi har hatt berøringsangst fordi vi ikke har orket eller turt. Ansvaret for å ta diskusjonen har ligget på AUF og de overlevendes skuldre, og det burde det definitivt ikke ha gjort, sier han.

AUF-leder Astrid Hoem og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre har begge etterlyst et politisk oppgjør om terrorangrepene og en samtale om hva det er som nører oppunder ekstremisme i det offentlige ordskiftet.

Frydnes peker mot en gjeng skoleelever som tålmodig står og venter på å få omvisning på øya. Dagens ungdom er en del av det oppgjøret, mener Frydnes.

– Jeg er usikker på om oppgjør er riktig ord, men vi trenger å snakke om veier inn i radikalisering, og at ord kan få konsekvenser, uten å stemple hverandre. Det har vi ikke gjort, sier han.

Hakekors på veggen

Utøya-sjefen er ikke i tvil om at holdningene som førte til terrorangrepene 22. juli, fortsatt finnes.

Han forteller om en hendelse som satte en støkk i ham for noen år siden, da det som har fått navnet Hegnhuset ble bygget. En morgen fant Frydnes og kollegene et hakekors risset inn i veggen like under rommene der kulehullene etter terroristen fortsatt er synlige.

– Vi må ikke være naive, for det finnes fortsatt krefter som er villige til å ty til våpen og vold, sier Frydnes.

Han viser blant annet til terrorangrepet mot en moské i Bærum i 2019.

– Det finnes en hel palett av høyreekstreme miljøer. Det å være bevisst på at hatet til de grader finnes der ute og må bekjempes, er også en del av oppgjøret etter 22. juli, sier Frydnes.

Hets og trusler

Frydnes mener det er et viktig samfunnsproblem at unge debattanter velger å styre unna det offentlige ordskiftet fordi de blir møtt med trusler og hets.

En av samfunnsdebattantene som har opplevd nettopp det, er Sumaya Jirde Ali. Hun måtte i 2018 trekke seg fra arrangementer fordi hun fikk så mye hets. Også MDG-politiker Lan Marie Berg har vært utsatt for omfattende netthets.

– At andre politiske partier ikke har engasjert seg mer i det, men latt AUF stå alene, synes jeg er veldig skuffende, sier Frydnes.

Telefonskrekk

De siste ti årene av sitt liv har han brukt på å bygge opp igjen Utøya. Det har vært en vanskelig prosess, forteller han.

For Frydnes har det vært viktig å finne løsninger som både tar hensyn til de berørte, og som samtidig ivaretar prinsippet om å gå videre. Derfor har Frydnes brukt mye tid på å besøke familier og ringe rundt til etterlatte hver gang noe nytt er under planlegging på øya.

– Jeg har på generelt grunnlag utviklet sterk telefonskrekk, sier han spøkefullt.

– Hele utgangspunktet her er smerte, og det er ikke lett. Men det er ikke meg det er synd på, jeg kunne jo bare stikke. Det å ta på seg dette ansvaret var en måte å vise respekt på overfor dem som ikke hadde det valget.

AUFs hjerte

Særlig steile har frontene vært om Hegnhuset, hvor mange ungdommer ble drept 22. juli. AUF ville opprinnelig rive bygget, men møtte sterk motstand fra mange etterlatte og berørte.

Løsningen ble å bevare deler av det og gjøre om resten til et demokrativerksted. Rundt bygget er det ført opp to rader med stolper, én for hver av de 69 som mistet livet den dagen og én for hver av de overlevende. Hegnhuset er også det Frydnes er mest stolt av å ha gjennomført.

– Det er et så tydelig symbol på at et kompromiss kan være mer enn en dårlig løsning, sier Frydnes.

Hvor lenge han selv blir værende på Utøya, vet han ikke. Men han håper øya fortsatt kommer til å være et sted der unge mennesker møtes for å snakke sammen om ti år.

– Jeg håper det fortsatt vil være AUFs hjerte, sier Frydnes.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!