En sterk tekst i Minerva avslører woke-ideologiens forbilde. Det er gammelt nytt at Foucault var seksuelt pervertert og en pedofil, men kan hele woke-ideologien anklages for sin Guds kriminelle handlinger?

Smågutter i Tunisia løp etter Michel Foucault når han spaserte i Sidi Bou Saids gater. Vi er i 1969,  da Foucault bodde i den tunisiske havnebyen.

«Ta meg! Ta meg!»

Den meget innflytelsesrike filosofen hev penger til barna og avtalte møter senere om kvelden, «på det vanlige stedet». Der utførte han groteske overgrep mot smågutter.

Stedet var havnebyens gravplass – hvor Foucault, som en slags grusom filosof-gud, hevet over loven, forgrep seg på barn.

Artikkelforfatter Andreas E. Masvie stiller spørsmålet: Hvorfor krever alle at statuer av Churchill skal rives ned, eller at Hamsun skal kanselleres, mens ingen synes å reagere på Foucaults grove overgrep mot barn?

Tvert imot: Det er nettopp Foucaults begreper som er wokeismens hammer og sigd, det er hans analyser som er logikken i kampropene – at undertrykkende strukturer er overalt, og Churchill-statuer og Hamsun-bøker opprettholder dem.

Dette er pussig: Den samme Foucault begikk altså overgrep på fattige arabiske unggutter fordi de var fattige arabiske unggutter. Her er altså kolonialisme og rase blandet sammen med kjønnskategorier og seksuelle orienteringer i en motbydelig maktsuppe.

Dette peker mot en overfladisk inkonsistens ved wokeismen: I henhold til ideologiens egne kriterier er det åpenbart at Foucault burde blitt behandlet med samme nådeløshet som Churchill og Hamsun.

Dette er den samme tankegangen som fører til at en ung, talentfull og kvinnelig kunstner som Ina Bache-Wiig blir kansellert av en latterlig gallerileder fordi hun støtter at hennes mannlige kjæreste foretrekker sex med kvinner. Hvor mange kvinner ønsker egentlig at mannen eller kjæresten skal være «åpen» for sex med menn eller transkvinner?

Noen vil hevde at dette avslører Foucaults hykleri. Han levde et ekstremt utsvevende liv, og endte opp som AIDS-syk på et av de sykehusene han hadde brukt sitt livsverk til å dekonstruere. Døden tok ham til slutt, men han lever videre i dagens woke-galskap.

Men levemåte ødelegger ikke produktet:

Læren kan være vidunderlig god, selv om læreren er aldri så forferdelig.

Men den overfladiske inkonsistensen peker også mot en grunnleggende inkonsistens. Det er en inkonsistens som Foucault selv brakte opp og frem i dagen, et snaut tiår etter overgrepene i Tunisia: Etter at Foucault hadde vendt tilbake til Frankrike, tok han i 1977 til orde for å fjerne forbudet mot «samtykkende» seksuell omgang mellom voksne og barn.

Her møter vi derimot et tilfelle hvor læreren var forferdelig, og læren var enda verre. Man trenger ikke å vite om denne personens perversiteter for å fordømme hans lære. Han mener altså at barn kan samtykke til sex med gamle griser. De samtykker, kanskje, mot noen penger, hvis de er fattige nok. Men skal vi virkelig gå den veien, rent juridisk?

Makt og perversiteter

Sir Roger Scruton avkledde Foucault som svindler og sjarlatan i boken du kan kjøpe hos Document i norsk oversettelse. En sterk anbefaling får dere av undertegnede.

Det er noe merkelig med mennesker med makt og perversiteter. Det virker som en epidemi, uten at man av den grunn behøver å være en troende i teorier som Pizza-gate. Man kan bare lese vanlige aviser og samle idéene. Så ser man et mønster.

Flere av Foucaults ideologiske følgesvenner, som Derrida og Sartre, er også anklaget for misbruk av barn.

Det kan virke som det faktisk ikke forekom for disse teoretikerne at selve ideen om at seksuell omgang mellom voksne og barn kan være «samtykkende» og derfor kan være godt, er uhyre problematisk.

Den destruktive maktutøvelsen finner man spor av i dagens woke-fascisme, som Masvie beskriver som «grunnleggende inkontinent». Woke later som den angriper makta, men det er de som faktisk har makta. Vi andre er som de små barna som blir utsatt for grove overgrep, uten at noen bryr seg.

Er du heterofil? Er du hvit? Er du mann? Up against the wall!

Are there any queers in the theater tonight?
Get ’em up against the wall (get them up)
Now, there’s one in the spotlight
He don’t look right to me
Then get him up against the wall (get them)

Now, that one looks Jewish
And that one’s a coon
Who let all this riffraff into the room?
There’s one smoking a joint
And another with spots

If I had my way, I’d have all of them shot

USA dekonstrueres av en mobb som støttes av presidenten

Derrida ville intellektuelt dekonstruere USA så tidlig som i 1966. Nå dekonstrueres USA av mobben i gata og deres ledere i Det hvite hus og på US Capitol. Kritisk raseteori får foreldre med barn i skolen til å klikke, men da dukker politiet opp og arresterer foreldrene.

Mønsteret er det samme i Norge, hvor det å si at man kun vil ha sex med en person av motsatt kjønn, fører til utestengelse fra gütenmensch.

Ilden brenner mest i et akademia, som fremstår som fullstendig ute av vater. Kunsten forsøples med statlige midler. Politikk og medier lar seg forføre. Alt er hatefullt, motstemmer mister rettigheter til å mene det alle mente for ti minutter siden.

Ytringsfriheten er en illusjon, minoritetenes diktatur er den nye dagsordenen. Og det normale har blitt noe skammelig.

Vi lever sannelig i den kinesiske formen for interessante tider.

Minerva

Hva er det med maktpersoner og pedofili?

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂