En familie som har sittet i kirkeasyl på Hønefoss, vant ikke fram i Høyesterett som skulle avgjøre om konvertering til kristendom gir troverdig grunn til asyl.
Familien har sittet i flere kirkeasyl siden de ankom Norge i 2015, senest i Hønefoss.
Høyesterett kom til at ekteparet fra Afghanistan ikke hadde krav på status som flyktninger. Familien har oppgitt at de har konvertert fra islam til kristendommen etter at de kom til Norge. Paret har tre små barn og søkte asyl i november 2015 i Norge. Familien hevder at de rømte fra tvangsekteskap.
Retten delte seg
I den konkrete vurderingen delte Høyesterett seg. Flertallet på tre dommere fant en rekke omstendigheter som de mente svekket troverdigheten i parets forklaringer.
Prester har lagt fram erklæringer som støttet parets forklaringer, men flertallet mente at på grunn av svakhetene i ekteparets forklaringer kunne ikke prestenes erklæringer være utslagsgivende.
I 2017 fikk familien avslag på asyl i tingretten, som valgte å opprettholde avgjørelsen fra Utlendingsnemnda. I Borgarting lagmannsrett i fjor tapte de på nytt, og anket videre til Høyesterett når det gjaldt bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Den norske kirke og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) var også partshjelp til støtte for ekteparet
Tvangsekteskap
Familien mener at de rømte fra tvangsekteskap i Afghanistan. I Europa konverterte de til kristendommen og har oppgitt at de frykter de skal bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.
En av dommerne i Høyesterett peker i dommen blant annet på at konverteringen til kristendom kom drøye en måned etter at asylsøknaden var avslått og få dager før begjæringen om omgjøring ble levert.
Saken er prinsipielt viktig ettersom det er første gang Høyesterett behandler en sak der det skal avgjøres om konvertering er troverdig som grunn for asyl.
