– Vi kommer til å være positive, sier Frps transportpolitiske talsperson Bård Hoksrud.

Han bekrefter at Frp nå har bestemt seg for å si ja til EUs fjerde jernbanepakke. Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget skal avgi sin innstilling i saken tirsdag neste uke.

– Vi mener jo at det er bra med konkurranse på jernbanen, sier Hoksrud til NTB.

Saksordfører Jon Gunnes (V) er strålende fornøyd.

– Vi har nå holdt på i over ett år med denne saken. Den har vært innom Høyesterett, så det har vært litt historisk sus over det. Men nå blir det avklart at vi går inn i fjerde jernbanepakke og EUs jernbanebyrå ERA.

Fikk råd fra Høyesterett

Det var før jul i fjor at stortingsflertallet bestemte seg for å koble Høyesterett inn i saken.

Bakteppet var usikkerhet om hvorvidt Grunnloven tillater den formen for maktoverføring til EU som jernbanereformen innebærer.

I en betenkning til Stortinget tidligere i vår konkluderte Høyesterett enstemmig med at myndighetsoverføringen til EU som vil finne sted i fjerde jernbanepakke, må kunne regnes som lite inngripende.

Det betyr at det holder med alminnelig flertall når Stortinget skal gi samtykke til innlemmelse av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen.

Det er første gang siden 1945 at Stortinget har spurt Høyesterett til råds på denne måten.

Direkte maktoverføring

Saken er spesiell fordi EUs fjerde jernbanepakke gir EUs jernbanebyrå ERA myndighet til å fatte beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.

Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

Det bryter med normalen i EØS, som er at Norge skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom tilsynsorganet Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.

Hoksrud er klar på at Frp hadde foretrukket en slik topilarløsning.

– Men vi synes det som kom fra Høyesterett, var såpass klart at vi nå støtter det som er lagt fram for Stortinget.

Venstresiden er mot

I EU ble fjerde jernbanepakke vedtatt allerede i 2016. Det Stortinget skal avgjøre nå, er om reformen skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke.

EU-pakken innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet, noe som har gjort den betent på venstresiden i Norge.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei.