– Vi kommer til å være positive, sier Frps transportpolitiske talsperson Bård Hoksrud.
Han bekrefter at Frp nå har bestemt seg for å si ja til EUs fjerde jernbanepakke. Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget skal avgi sin innstilling i saken tirsdag neste uke.
– Vi mener jo at det er bra med konkurranse på jernbanen, sier Hoksrud til NTB.
Saksordfører Jon Gunnes (V) er strålende fornøyd.
– Vi har nå holdt på i over ett år med denne saken. Den har vært innom Høyesterett, så det har vært litt historisk sus over det. Men nå blir det avklart at vi går inn i fjerde jernbanepakke og EUs jernbanebyrå ERA.
Det var før jul i fjor at stortingsflertallet bestemte seg for å koble Høyesterett inn i saken.
Bakteppet var usikkerhet om hvorvidt Grunnloven tillater den formen for maktoverføring til EU som jernbanereformen innebærer.
I en betenkning til Stortinget tidligere i vår konkluderte Høyesterett enstemmig med at myndighetsoverføringen til EU som vil finne sted i fjerde jernbanepakke, må kunne regnes som lite inngripende.
Det betyr at det holder med alminnelig flertall når Stortinget skal gi samtykke til innlemmelse av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen.
Det er første gang siden 1945 at Stortinget har spurt Høyesterett til råds på denne måten.
Saken er spesiell fordi EUs fjerde jernbanepakke gir EUs jernbanebyrå ERA myndighet til å fatte beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.
Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.
Det bryter med normalen i EØS, som er at Norge skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom tilsynsorganet Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.
Hoksrud er klar på at Frp hadde foretrukket en slik topilarløsning.
– Men vi synes det som kom fra Høyesterett, var såpass klart at vi nå støtter det som er lagt fram for Stortinget.
I EU ble fjerde jernbanepakke vedtatt allerede i 2016. Det Stortinget skal avgjøre nå, er om reformen skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke.
EU-pakken innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet, noe som har gjort den betent på venstresiden i Norge.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei.
