Luisa Neubauer. Stillbilde: YouTube.

De svært forskjellige holdningene til globaliseringen har ikke bare skjerpet de politiske motsetningene i Europa, de har også forgiftet ordskiftet på en måte som får det politiske klimaet til å virke redningsløst fortapt.

Et aktuelt eksempel er uttalelser fra den tyske klimaaktivisten Luisa Neubauer. Under Anne Wills talkshow på tysk tv i beste sendetid sist søndag rettet hun voldsomme beskyldninger mot Hans-Georg Maaßen, tidligere sjef for den tyske etterretnings- og sikkerhetstjenesten Verfassungsschutz, som i september stiller til parlamentsvalget for CDU.

Maaßen har spredt antisemittisk og rasistisk innhold, og burde derfor ikke få lov til å stille til valg for CDU, lød anklagen fra 25-åringen, som har stått sentralt i organiseringen av de klimapolitiske skolestreikene i Tyskland.

CDU-leder og statsministerkandidat Armin Laschet, som også deltok i programmet, avviste Neubauers beskyldninger tvert, og presiserte at Maaßen ikke har spredt antisemittisme, noe som uunngåelig ville ha satt en stopper for kandidaturet hans.

Neubauers uttalelse kan høres klønete ut, men hun traff likevel et ømt punkt internt hos CDU.

Prosessen som endte med Maaßens avgang som sjef for Verfassungsschutz i 2018, ble nemlig utløst av en uttalelse der han satte spørsmålstegn ved om det hadde skjedd noen «jakt» på mennesker med utenlandsk utseende i Chemitz i forbindelse med protester etter et drap der til bys begått av to kurdere. Maaßen ble dermed assosiert med den delen av det politiske spekteret som hverken støtter masseinnvandring eller tror at vanlige tyskere er blitt urovekkende fremmedfiendtlige, underforstått at han står AfD nær politisk.

Hans-Georg Maaßen. Foto: Michael Sohn / AP / NTB.

Men hvordan kan Neubauer slippe unna med grunnløse anklager om antisemittisme?

Etter tre dagers taushet tok hun ordet igjen på tysk tv onsdag kveld. Maaßen hadde angivelig lenket på Twitter til en kilde grunnlagt av en person med uakseptable meninger om Holocaust. Det var åpenbart et utilstrekkelig grunnlag for å frata CDU-kandidaten all ære, så for å utvide listen over anklagepunkter viste Neubauer til at Maaßen bruker angivelig problematiske uttrykk som «globalister».

Man kan lure på hvorfor det skulle være problematisk å bruke et ord som nokså selvforklarende henviser til ideologiske tilhengere av globalisering som har gjort nasjonalstaten til skyteskive. USAs president Donald Trump brukte ordet i sin tale til FNs hovedforsamling i september 2019, da han sa at «fremtiden tilhører ikke globalister. Fremtiden tilhører patrioter». Også den franske presidentkandidat Marine Le Pen peker på at disse to partene står på hver sin side av en politisk skillelinje.

Sett fra en venstreradikal synsvinkel, som nå er overtatt av store deler av det politiske spekteret, er imidlertid Trump og Le Pen mennesker som helst ikke burde ha eksistert, eller i alle fall ikke gjort politisk suksess.

Neubauer kunne uansett lene seg på den tyske Konrad-Adenauer-Stiftung, som hevder at ordet «globalisme» er et høyreekstremt kodeord. På sine egne nettsider skriver stiftelsen:

«Globalisme» er betegnelsen høyreekstremister bruker om «globalisering», altså den tilsynelatende stadig raskere strukturelle forandringen av økonomisk, politisk og kulturell art, forbundet med nettverk som overskrider nasjonalstatene […]

Stiftelsen erkjenner at denne utviklingen skaper forskjeller:

Denne forandringen frigjør en økonomisk dynamikk, men skaper også tapere og usikkerhet.

Og skulle man være kritisk til dette, er man visstnok snublende nær å være ekstremist:

Det er derfor ikke overraskende at politiske ekstremister er kritiske eller sågar fiendtlige til dette fenomenet i den moderne verdenen.

Hvis noen har tapt på globaliseringen og du klager over det, er du ekstremist. Skjønner’u? Hva er det egentlig i veien med disse som først pisser på folk, og deretter klager over at det lukter av dem?

Hvis det er organisasjoner beslektet med denne Siv Jensen var under innflytelse av i sin tid som statsråd, er det kanskje ikke så rart at hun på spørsmål fra et Frp-medlem glefset at hun ikke visste hva globalister var.

Og om man ikke ser forbindelsen til antisemittismen her, så kan stiftelsen forklare at noen av dem som er imot globalisering, også kan ha kommet i skade for å snakke om «The great reset» og Klaus Schwab, og da er veien kort til konspirasjonsteorier om jødisk verdensherredømme. Det behøves altså et nokså langt og usammenhengnede resonnement for å hevde at Maaßen har spredt antisemittisme, men Neubauer leverer varene. Sannsynligvis kommer hun også til å inspirere andre med det samme pragmatiske forholdet til intellektuelle standarder.

Det er bare å innse at de som er for globalisering på en ideologisk måte, ikke bare vil ha seg frabedt at det blir påpekt, de forbeholder seg også retten til å underkjenne den menneskelige anstendigheten hos dem som måtte være uenige. Oppgi det politiske vokabularet, eller la deg stemple som antisemitt. I Tyskland med sin nazifortid er det siste minst jevngodt med å bli stemplet som «domestic terrorist» av Demokratene i USA.

Den ideologiske kampen mot enhver som stritter imot en utvikling der hjemlandene deres gjøres om til det ugjenkjennelige, har gjennom årenes løp benyttet mange stygge merkelapper.

Den som setter sine forhåpninger til at det kan oppstå et mer sivilisert ordskifte om globalisering, håper sannsynligvis forgjeves. Neubauer viser oss at globaliseringens forkjempere heller ikke i fremtiden kommer til å sky noen midler. Og det som skjer politisk i Tyskland, får dessverre også konsekvenser for Norge.

Det betyr også at enhver som ønsker å ta til motmæle mot ideologisk motivert, hemningsløs globalisering, må være klar over at det ikke vil skje uten ubehageligheter. Men man har ikke noe annet valg enn å stå opp for sine høyst legitime meninger. For hvis politikken ikke lenger diskuteres med ord, er det våpnene som gjenstår. Europa er på god vei til å bli like polarisert som USA.

Om da ikke den europeiske politikken ender opp med å bli litt som islam, der den mest intolerante og fanatiske vinner ved å spre frykt og underkastelse. Den største forskjellen er at en ung kvinne gjerne kan erstatte en gammel skjeggete mann som intolerant predikant.

 

 

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!