En mann går langs en tom gate i Bayonne sørvest i Frankrike under lockdown den 30. oktober 2020. Foto: Bob Edme / AP / NTB.

En studie som er gjennomført av den franske tenketanken GenerationLibre, estimerer at restriksjonene med sikte på å forebygge koronasmitte vil ta over dobbelt så mange leveår som de har spart.

Det skriver Le Figaro.

I henhold til studien har korona-restriksjonene spart anslagsvis 500.000 leveår ved å forhindre at ca. 100.000 mennesker har tapt i gjennomsnitt fem års levetid.

På den annen side har de smitteforebyggende tiltakene ført til større fattigdom, og studien estimerer at konsekvensene av den økte fattigdommen blir 1,2 millioner tapte leveår.

Økonomi og helse er tett forbundet, og må derfor vurderes samlet, ikke hver for seg, kommenterer GenerationLibres leder Maxime Sbaihi: Når inntekten går ned, avtar også den forventede livslengden.

Estimatene av de sparte leveårene bygger på en epidemiologisk modell som har anslått at 100.000 flere mennesker ville ha dødd i Frankrike med den større sosiale interaksjonen som fravær av tiltak ville ha medført. De fleste som dør, er svært gamle, med en gjennomsnittsalder på 81 år.

Henri Leleu, epidemiologen som har utført beregningen, er nøye med å understreke at slike beregninger er usikre, men at de likevel lyder rimelige. En annen studie har estimert en kvart million flere døde, men Leleu mener det er urealistisk fordi folk uansett ville ha vært forsiktigere enn normalt også i fravær av påtvungne tiltak.

Det estimerte tapet av 1,2 millioner leveår bygger på offentlig statistikk som viser sammenhenger mellom helse og inntektsnivå, samt på anslag for hvor mye inntekt som er gått tapt under en antagelse om at de økonomiske virkningene avtar gradvis over en periode på fem år. Også dette anslaget er usikkert, og forverres naturligvis dersom økonomien svekkes lenger enn antatt.

Maxime Sbaihi unnlater å svare på Le Figaros spørsmål om det ville ha vært bedre å unngå lockdown. Jeg håper at man i fremtiden vil ta større hensyn til langtidsvirkningene av politikken som føres, svarer han diplomatisk.