Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Berit Roald / NTB.
Tromsø kommune vil ikke ta imot allierte atomubåter. Forsvarsminister Bakke-Jensen (H) kaller det merkelig og «amatørmessig». Dette er uansett noe kommunen ikke kan bestemme alene.
NTB melder om saken, og forteller at det rødgrønne flertallet som styrer i Tromsø vil nekte å ta imot amerikanske atomubåter. De mener en beredskapsplan må være på plass først. De antyder med det at det skulle være en stor fare for atomulykke når slike fartøy kommer til Tromsø.
Dersom det skulle skje en ulykke med utslipp av radioaktivt avfall, har kommunen verken kompetanse eller utstyr til å håndtere det. Derfor vedtok kommunestyret i Tromsø onsdag å nekte å ta imot atomubåter fra USA, melder NRK.
Dette er ikke et spørsmål som avgjøres av Tromsøs kommunestyre. Landets forsvars- og utenrikspolitikk bestemmes av storting og regjering, ikke av lokale myndigheter. I det konkrete spørsmålet om ubåtanløp er det Forsvaret som tar avgjørelsen.
Det rødgrønne flertallet i Tromsøs kommunestyre, bestående av Ap, Sp, SV og MDG, ønsker imidlertid selv å ha kontroll med dette. Derfor ber de Justisdepartementet vurdere om Tromsø kan si nei til ubåtene.
Det er slett ikke uvanlig at allierte, atomdrevne fartøy opererer i norske farvann. Ifølge Forsvarets Forum er det nærmest en rutinemessig hendelse:
Utenlandske atomubåter i norsk farvann 25 ganger i 2019. De reaktordrevne fartøyene kommer fra USA, Storbritannia og Frankrike.
Så langt har dette pågått i en årrekke uten dramatiske hendelser og den typen ulykker kommunestyret i Tromsø tegner et skremmebilde av. Fra Tromsøs rødgrønne flertall oppgis det ikke noe statistisk belegg eller konkrete eksempler på at slike fryktelige ulykker med atomubåter har inntruffet i andre havner i forbindelse med NATO-aktiviteter.
Ifølge Forsvarets Forum anser Statens Strålevern faren for å være alt annet enn stor:
Til slutt i strålevernsrapporten fra 2018 heter det at sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser vurderes som liten.
Ikke alle i lokalmiljøet deler den rødgrønne motstanden mot at slike fartøy får komme til byen. I et innlegg i Nord-Norsk debatt tar innsender Nils Håheim-Saers fra Tromsø klart til orde for et motsatt standpunkt:
Som innbygger i Tromsø er jeg stolt over at byen vår gjennom en slik enkel handling kan stille opp og bidra til et tryggere og bedre norsk samfunn. Å stille opp for vår nærmeste allierte og tilrettelegge for våre felles militære operasjoner er en forutsetning for at vår nærmeste allierte skal stille opp for oss.
Han fortsetter:
Militære operasjoner er lagspill. Laget i denne kampen heter NATO, og Norge har gjennom dette lagspillet ei forsvarssrekke i vårt lag som motstanderen sjelden eller aldri tør å utfordre.
Kampen foregår hver dag. Hele året. Å avskrekke Russland fra å anvende militærmakt mot Norge er en avgjørende pilar som Norge kan bygge sin uavhengighet som nasjon på.
Hva er alternativet? Alternativet opplevde vi 9.april 1940. Det varte frem til 8. mai 1945. Er en nasjonal katastrofe tilsvarende den vi opplevde mellom 1940 og 1945 verd å risikere?
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier det den rødgrønt styrte kommunen holder på med nå, er «litt merkelig».
– Dette virker ganske amatørmessig, sier han.
Mange vil antagelig oppfatte det hele som en symbolpolitisk markering fra de rødgrønne i Tromsø. For SV- og MDG-velgere er dette trolig gledelig. Men for Ap- og Sp-velgere er det muligens urovekkende at deres partier åpenlyst motarbeider NATO i forsvarsspørsmål.
Kjøp Asle Tojes siste bok her!
