Langvarig bruk av munnbind har ført til hudproblemer, hodepine, tung pust og smerter, viser en uformell undersøkelse utført av en sykepleier ved Oslo skadelegevakt. 113 av de 122 spurte opplevde plager. Nå etterlyser sykepleieren mer forskning på konsekvensene av langvarig bruk av munnbind.

Sykepleier Tina Maria Lie ved Oslo skadelegevakt tok initiativ til en uformell spørreundersøkelse vedrørende bruk av munnbind. I over ett år har de ansatte blitt pålagt å bruke munnbind gjennom hele arbeidsdagen, fra syv og en halv time og oppover. Undersøkelsen ble gjennomført i form av en lenke på de ansattes internside på Facebook.

Av de 122 ansatte som deltok i undersøkelsen, svarte 113 at de opplever plager som følge av munnbind-bruk. Bare 9 av deltakerne sier de ikke opplever plager. 31 av personene har hatt utgifter på grunn av helseplager de relaterer til munnbind-bruk, og 3 personer har blitt sykemeldte.

Plagene de ansatte opplever er hudproblemer, hodepine, sår bak ørene, opplevelsen av å være dehydrert, tung pust, konsentrasjonsvansker, kløe i hud og øyne, og smerter i nakke, kjeve og bihuler.

Lie påpeker at undersøkelsen har kun spurt om den enkeltes opplevelse av plager relatert til munnbindet, og at det er godt under halvparten av de ansatte som har deltatt.

«Det er grunn til å tro at de som svarte var de som var mest opptatt av spørsmålet og dermed de med størst plager. Likevel er dette opplevelsen av situasjonen for 122 mennesker, både sykepleiere, radiografer, leger og andre helsefagarbeidere», skriver hun.

Hun ber om at munnbind og bruk av munnbind tas på alvor og etterlyser forskning som sikrer kunnskap om bruken.

«Vi ønsker å bidra til at munnbind og munnbindbruk tas på alvor. Det er godt mulig at de også vil være viktige i tiden fremover. At flere mennesker bruker munnbind over lengre tid kan bety at flere vil oppleve plager. Er det den enkelte som skal dekke disse utgiftene, eller skal det regnes som yrkessykdom? Må arbeidsplassene tenke på bedre tilrettelegging for pustepauser? Vi trenger forskning som sikrer kunnskap, utvikling og god kontroll av produktene slik at munnbindene og bruken av dem blir så trygg og god som mulig.»

Flere henvender seg med plager 

Bedriftsoverlege Pål Brenno ved Oslo Universitetssykehus sier til Forskning.no at plager som følge av bruk av verneutstyr ikke er ukjent, men at antallet henvendelser har økt de siste månedene.

Det han ser mest av er hudplager, hvor noen av pasientene har blitt henvist videre til til seksjon for hudsykdommer ved Rikshospitalet.

– Vi har også folk som har problemer med smerte i nakke og hode. Men så lenge årsaken er verneutstyret, er det vanskelig å unngå det, sier han.

Han forklarer at utslett som følge av munnbindet, for eksempel kan være irritativt kontakteksem og at det kan være tilsetningsstoffer som fremkaller slike reaksjoner.

– Det er noe av den samme problematikken som håndeksem når man bruker hansker. Allergenene kan trenge ned i huden når det blir fuktig og huden blir bløtt opp. Da trenger allergenene lettere ned i de dypere hudlagene, forklarer Brenno.

Mangler kunnskap om materiellet    

Majoriteten av munnbindene som brukes i Norge er produsert og testet i utlandet.

– Norske myndigheter hadde en naiv tiltro til at alt kunne kjøpes fra fra Kina med sertifikater som er stemplet på. Man har for stor tiltro til at andre løser problemer som dukker opp for oss. Beredskap handler ikke bare om hva man har på lager, men om muligheter for produksjon, testing og dermed kunnskap, sier Ingun Grimstad Klepp, etnolog og klesforsker ved SIFO, OsloMet.

Hun stiller seg kritisk til at Norge ikke utvikler og tester produktene selv.

– På SIFO hadde vi et akkreditert testlaboratorium for tekstiler som ble lagt ned. Begrunnelsen var at det ikke var samfunnsnyttig. Det finnes selvfølgelig laboratorier i andre land som vi kan stole på. Men innimellom kan det være fint å kunne ting selv.

Langvarig bruk kan gi helseplager

Fagdirektør for forskning ved Folkehelseinstituttet og professor i humantoksikologi ved Universitetet i Oslo, Johan Øvrevik, sier at problemene som legges fram i undersøkelsen også har blitt rapportert i andre land.

Han mener det kan skyldes en rekke årsaker.

– I hovedsak har man diskutert at munnbind og vernemasker øker pustemotstanden, at de kan påvirke oksygenopptak og CO2-frigjøring, gir fuktdannelser under masken, og at stramme maskestrikker kan klemme på muskulatur, sier Øvrevik.

Han presiserer at det å puste luft med litt for lite oksygen fører til tretthet og ubehag, men understreker at dette først og fremst kan tenkes å være et problem ved bruk av N95-masker. Disse maskene sitter tettere på ansiktet enn de kirurgiske maskene.

Plagene som kommer frem fra undersøkelsen ved Oslo skadelegevakt knyttes ikke spesifikt opp mot N95-masker. N95-masker brukes bare i tilfeller det er sterk mistanke om eller bekreftet smitte, sier Tina Maria Lie til Forskning.no.

Forskning.no

Kjøp Thomas Knarviks bøker her!