Foto: Michel Euler / AP / NTB.

Den tunisiske terroristens drap på den 49 år gamle politikvinnen i Rambouillet fredag er en dobbel tragedie – både for familien og for Frankrike, skriver Pierre-Marie Sève på vegne av Institut pour la Justice (IPJ), en konservativ fransk tenketank som befatter seg med rettslige emner, i Le Figaro.

To jenter på 13 og 18 år mistet moren sin, samtidig er drapet en nasjonal tragedie, fastslår Sève:

Dette er et islamistisk terrorangrep, men det er fremfor alt en av de mange konsekvensene av den havarerte innvandringspolitikken som Frankrike har ført i 40 år.

Terroristen Jamel G. kom ulovlig til Frankrike i 2009, og ble legalisert etter ti års ulovlig opphold. Dette aktualiserer sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet, skriver Sève, for det er langt fra første gang en ulovlig innvandrer begår terror i Frankrike.

Innvandrere og utlendinger er klart overrepresentert blant terrorister. Av de 42 terroristene siden angrepet mot Charlie Hebdo er det bare fire som ikke hadde innvandringsbakgrunn.

Overrepresentasjonen gjelder også vanlig voldskriminalitet, skriver artikkelforfatteren.

Situasjonen skyldes langt på vei at rettsvesenet i Frankrike har opprettholdt en familieinnvandring som regjeringen ville stanse allerede i 1977. Dette kan ikke fortsette, mener Sève. Men også den ulovlige innvandringen er blitt så stor at man i dag regner med at det er omtrent en million ulovlige innvandrere i Frankrike.

Elendigheten vil fortsette hvis ikke innvandringspolitikken strammes kraftig inn, konkluderer Sève.

Le Figaros assisterende redaktør Yves Thréard mener problemet er at Frankrike ikke vil ta virkeligheten innover seg.

Det har vært en rekke politidrap de siste årene:

Clarissa Jean-Philippe, Franck Brinsolaro og Ahmed Merabet i Paris i 2015, Jean-Baptiste Salvaing og Jessica Schneider i Magnanville i 2016, Xavier Jugelé i Paris i 2017, Arnaud Beltrame i Trèbes i 2018 og fire tjenestepersoner i politihovedkvarteret i Paris i 2019.

Hver gang får vi de samme debattene og løftene, men ingenting forandrer seg, fastslår Thréard. Frankrike er under angrep, men alt man gjør er å forandre noen lover. Det hjelper ikke.

Det gjør det heller ikke de evinnelige formaningene om ikke å se en sammenheng mellom islamismen, den ukontrollert innvandringen, den mislykkede integrasjonen og kriminaliteten.

Det er blant annet i denne eksplosive miksen at terrorismen finner grobunn. Ikke desto mindre sa Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin så sent som i februar at islamismen ikke har noe med innvandringen å gjøre.

Eplet har vært markspist lenge, men marken blir igjen i eplet, konkluderer Thréard

Frankrike er i en hengemyr, men landet har i det minste noen institusjoner og fremstående pressefolk som ikke bullshitter om det hele – foruten flere offentlige intellektuelle som viser både mot og fornuft.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!