Steen Raaschou er en habil fotograf med sans for det skjønne. Fra Kongens have i København lørdag den 3. april. Foto: Steen Raaschou.

Noe er skjedd i kulissene i toppen av det danske rettsvesenet. Noen har bestemt at enkeltpersoner som er imot islamiseringen av Danmark, skal straffes for å dokumentere jihadistenes vold.

Politiets Efterretningstjeneste (PET) har i lang tid vært bekymret for konsekvensene av karikaturstriden. Slik PETs Center for Terroranalyse (CTA) definerer trusselen, blir frie journalister et problem i den grad de dokumenterer jihadismens vold.

Etter CTAs vurdering har Danmark siden karikatursaken i 2005 hatt rykte på seg blant militante islamister for å krenke islam. Når Danmark eller dansker omtales eller fremheves i militant islamistisk propaganda, kan Danmarks omdømme som «krenkelsesnasjon» få ny aktualitet.

Hvis man fortsetter langs dette tankesporet, er dokumentasjon av jihadistisk vold det samme som å utløse aggresjon. Man provoserer islamister.

Første gangen dette tankemønsteret ble anvendt på fri journalistikk, var da Jeppe Juhl og Steen Raaschou ble pågrepet for å ha publisert en lenke til henrettelsene av de unge skandinaviske kvinnene Marokko i desember 2018. Det var altså vel å merke en hyperlinke til videoen, ikke selve videoen. Det er ganske drøyt.

Steen Raaschou har ventet helt til nå på at saken kommer opp for retten. Det skjer den 10. mai. To av datamaskinene hans er ødelagt. Det ser ut som om noen har kastet dem på gulvet med vilje. Han har ikke fått svar på hva som skjer med saken hans, som har trukket ut i det uendelige.

I en annen tilsvarende sak endte det med frifinnelse. Men Raaschou er allerede blitt påført så mye bekymring og plage at han aldri mer vil offentliggjøre noe som kan tenkes å utløse myndighetenes vrede.

Det kan virke som om sakene ikke var et feiltrinn. Nå har også Kim Møller og Uwe Max Jensen fått tilsvarende saker på nakken – Møller for å ha publisert et bilde av kvinnen som ble drept i katedralen i Nice den 29. oktober 2020, Jensen for å ha publisert terroristens bilde av Samuel Patys avskårne hode.

Bildet av kvinnen var tatt nedenfra. Man så ikke ansiktet hennes. Det kom blod fra halsen, men ellers var det den gamle kvinnens kropp som lå ved en søyle i kirken, som gjorde inntrykk. Det var vissheten om at hun var blitt drept i en kirke av en jihadist som gjorde bildet spesielt. Det var en stor sorg over bildet.

Annerledes med Patys hode. Det lå nærmest antiseptisk på gaten, nesten uten blod, med et stivnet uttrykk. Det kunne ha vært et hode fra Madame Tussauds vokskabinett, hvis man ikke visste bedre.

At politiet går til sak på grunn av slike bilder, vitner om et politi ute av kontroll. Man definerer den frie pressen som en del av problemet.

Hvis man leser CTAs analyse av terrortrusselen mot Danmark, ser man at trusselen kun vurderes ut fra hva som kan provosere terroristene, og ikke ut fra viktigheten av å beskytte ytringsfriheten.

Hver gang karikaturene trykkes på nytt, øker terrortrusselen, konstaterer CTA. Konklusjonen blir: Slutt å trykke dem, og gå til sak mot dem som dokumenterer islamistisk vold.

Før snakket vi om voldsmennenes veto. Nå er PET og dansk politi og rettsvesen blitt løpegutter for voldsmennene.

I månederne efter genoptrykningen gennemførte militante islamister i Frankrig uafhængigt af hinanden tre terrorangreb rettet mod henholdsvis tilfældige personer ved Charlie Hebdos tidligere lokaler (den 25. september i Paris), en fransk skolelærer (den 16. oktober i Paris) og tilfældige personer i en kirke (29. oktober i Nice). Ved angrebene blev i alt fire personer dræbt, mens to blev hårdt såret. Det er meget sandsynligt, at alle tre angreb var motiveret af genoptrykningen af tegningerne i det franske satiremagasin.

Dansk påtalemyndighet har satt en helt ny standard for ytringsfriheten i Danmark: Jihadistenes vold kan ikke vises. Det kan være straffbart. Kim Møller risikerer hele tre års fengsel – for å ha vist et bilde av et terroroffer.

Første gang kunne man kanskje tro at det handlet om en gedigen bommert. Nå er vi i andre runde. Denne gangen er det ikke et feiltrinn. Det er bevisst politikk.

Noen vil sende et tydelig budskap: Slutt å vise jihadistenes blodige handlinger.

På toppen av det hele skriver CTA at al-Qaida og IS-nettverk i utlandet har utpekt islamkritikere som mål for hevnaksjoner. Konkrete navn er nevnt. Hvordan tror PET og politijuristene at det blir oppfattet når journalister stilles for retten for å ha publisert resultatene av terroristenes aksjoner? Er det ikke tale om de samme menneskene som jihadister har plukket ut som terrormål?

»Opfordringer fra internationale organisationer til angreb i Danmark spiller helt klart en rolle i terrortruslen,« siger Tore Hamming, ph.d. i jihadisme ved European University Institute og forsker i radikalisering.

»Den slags opfordringer kan blandt potentielle terrorister gøre, at terrorangreb i Danmark bliver opfattet som mere legitimt, eller at Danmark kommer i fokus hos personer i udlandet, der går med tanker om at begå terrorangreb,« siger Tore Hamming.

Her kan man lese mellom linjene at islamkritikerne øker faren for terror mot Danmark. Best å få dem til å stoppe.

Har ikke politiet og jihadistene da rent operativt samme fiende?

Vi er i en situasjon hvor Lars Hedegaard lever i dekning, mens Rosa Lund og Enhedslisten agiterer for at kona til hans attentatmann, Basil Hassan, skal få lov å komme «hjem» til Danmark, hvor hun aldri har vært, med datteren sin.

Danmark er blitt terroristenes hjem. Det er den endelige konklusjonen på historien.

 

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!