Hovedbygningen ved Sorbonne-universitetet i Paris. Foto: NonOmnisMoriar / Wikimedia Commons.

En idékamp som lenge har ulmet i fransk akademia, har slått ut i full blomst etter at Frankrikes utdannings- og forsknings­minister Frédérique Vidal tirsdag kunngjorde at hun hadde bedt den nasjonale forsknings­stiftelsen Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS) om å utrede cancel-kulturen og islamvenstre ved universitetene.

Anklager om en sensurvillig og islamvennlig venstre­aktivisme ved universitetene, som statsråden altså gjør seg til talskvinne for, oppsummeres gjerne nedlatende med ordet som på fransk lyder islamo-gauchisme, et fenomen som venstresiden i Frankrike iherdig benekter eksistensen av.

Men kritikk av venstre­akademikeres vennskapelige forhold til islamister fra Det muslimske brorskapet og andre islamist­bevegelser er ikke av ny dato, og president Emmanuel Macrons islamtale i oktober har gitt anklagene fornyet næring.

Temaet er forbilledlig oppsummert av Paris-korrespondent Henry Samuel i The Telegraph onsdag. Vidal mener at venstre­orienterte universitets­lærere gjør seg blinde for islamismen, skriver han.

Men sensurviljen omfatter mer enn islam:

Ms Vidal’s comments were in response to wider concerns notably on the French Right that the country’s campuses are prey to cancel culture, notably regarding race, gender and post-colonialism.

Utdanningsministeren sier at islamvenstre gjennomsyrer hele Frankrike, og at universitetene ikke er noe unntak:

Speaking to CNews, Ms Vidal said: “I think Islamo-Leftism is gangrening society as a whole and that university is not impermeable and is part of society.»

Men heller ikke den nasjonale forsknings­stiftelsen er noe unntak:

Her comments triggered howls of protests from French academics, starting with the CNRS itself, which dismissed “Islamo-Leftism” as a “political slogan that fits no scientific reality”.

Veien var kort til påstander om at det egentlig er venstresiden som er offer for heksejakt i akademia:

“The McCarthyist witch-hunt intensifies in France,” tweeted Philippe Marlière, professor of French and European politics at University College London, calling the minister’s comments “an unbelievable attack on academic freedom on the part of a democratically elected government”.

“This crazy government is playing with fire.”

In December, Prof Marlière wrote a tribune in BiblioObs saying the terminology expressed the “moral, intellectual, even physical hatred of individuals who speak about discrimination of which Muslims in France are victims”.

Venstresiden hevder også at selve uttrykket islamo-gauchime er høyreradikalt. Men Vidal er ikke den første statsråden for en ikke særlig høyreorientert regjering som har tatt det i sin munn.

Long the preserve of the far-Right, French education minister Jean-Michel Blanquer employed the term after the beheading of schoolteacher Samuel Paty by an Islamist in October.

Det islamvennlige tankesettet hos venstre­orienterte akademikere i Frankrike henter inspirasjon fra USA, hevder Blanquer:

He said it mirrored a mindset that was “wreaking havoc” on some French universities, which he accused, under American influence, of being complicit with terrorists by justifying their actions on the basis of the victimisation of Muslims.

Statsrådens uttalelser fikk bred støtte blant mer konservative akademikere:

A group of 100 prominent scholars then wrote an open letter supporting the minister and slamming theories “transferred from North American campuses” in Le Monde.

One signatory, Gilles Kepel, an expert on Islam, said that American influence had led to “a sort of prohibition in universities to think about the phenomenon of political Islam in the name of a Leftist ideology that considers it the religion of the underprivileged».

Den franske presidenten hevder sågar at selv tidligere hederskronede aviser gjør seg til apologeter for islamister:

In November, Mr Macron accused parts of the English-speaking media, including the New York Times, of «legitimising… violence» from Islamists by «saying that the heart of the problem is that France is racist and Islamophobic».

Det er bare å håpe på at en ny giv for fornuften kan bringe cancel- og sensur­venstre over på defensiven. Og det er ikke bare i Frankrike at det kommer positive signaler:

Claims of censorial pressure came as the British government said it was bringing in legislation to defend free speech on UK campuses amid concerns about the rise of “silencing and censoring” both academics and students.

Karrieren til den nå avdøde britiske filosofen Roger Scruton fikk en bråstopp allerede i 1985, da han tok sitt første alvorlige oppgjør med venstre­intellektuelle som etter hans oppfatning hadde et totalitært, i bunn og grunn marxistisk, tankesett.

Personforfølgelsen av Scruton i Storbritannia vedvarte også mot slutten av hans liv. Nå som vi kan konstatere at det han advarte mot allerede for snart 40 år siden, i dag har gjort fornuften til noe utrydnings­truet i akademia, er den beste man kan gjøre for å hindre utryddelsen i å bli fullført, å lese bøkene hans.

Det er i den forbindelse en glede å kunngjøre at en nylig fullført oversettelse av Scrutons verk «Culture counts» denne våren vil bli utgitt av Document. Når man ser Sir Rogers produksjon i retrospektiv, er det kanskje denne lille boken fra 2007 som peker seg ut som den beste motgiften mot den identitetspolitiske galskapen som har utfoldet seg med full styrke det siste året.

 

Benytt i mellomtiden sjansen til å lese Scrutons generaloppgjør med verdens venstreideologiske akademikere, som har rettferdiggjort mye mer enn islamismen. Kjøp «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂