Black Lives Matters-grunnlegger Patrisse Cullors under en paneldebatt I 2019. Cullors skrev kort tid etter valget et brev til president Joe Biden og visepresident Kamala Harris, hvor hun ba om et møte for å diskutere forpliktelser overfor afro-amerikanere. Foto: Willy Sanjuan / Invision / AP / NTB

Black Lives Matters (BLM) grunnlegger Patrisse Cullors vil avskaffe politiet og fengsler, og ber om at svarte mennesker kompenseres for historisk urett, noe president Joe Biden har lovet å undersøke.

BLM og Antifa har herjet i amerikanske byer store deler av 2020. Det Biden beskriver som en «idé», har plyndret bedrifter, satt fyr på bygninger og tatt livet til flere amerikanere. The Guardian skriver:

At least 11 Americans have been killed while participating in political demonstrations this year and another 14 have died in other incidents linked to political unrest, according to new data from a non-profit monitoring political unrest in the United States.

Nine of the people killed during protests were demonstrators taking part in Black Lives Matter protests. Two were conservatives killed after pro-Trump “patriot rallies”. All but one were killed by fellow citizens.

Dét ser ikke ut til å være problematisk for BLM-gründer og selverklært marxist Patrisse Cullors, som taler for et politi- og fengselsfritt samfunn, men det stopper ikke der.

I essayet «Abolition And Reparations: Histories of Resistance, Transformative Justice, And Accountability» skriver Cullors at det ikke holder å avskaffe fengsler, politi og militarisering. Krav om oppreisning og erstatning er nødvendig for BLMs visjon for samfunn og samfunnsbygging i det tjueførste århundre:

Reparations campaigns encompass a wide array of demands. Most commonly, reparations in our contemporary movements are justified by the historical pains and damage caused by European settler colonialism and are proposed in the form of demands for financial restitution, land redistribution, political self-determination, culturally relevant education programs, language recuperation, and the right to return (or repatriation).

Det ser det ut til at president Joe Biden tar på alvor. Bidens valgplattform, «Build back better», inneholder omfattende tiltak for å styrke økonomien for svarte, latinamerikanere og den indianske urbefolkningen i USA.

In laying out his Build Back Better agenda, Biden has announced bold investments — in infrastructure, innovation, manufacturing, education, housing, clean energy, federal procurement, and small businesses. Today, as the fourth pillar of the Build Back Better Agenda, he is announcing how he will direct many of these investments to advance racial equity as part of our nation’s economic recovery.

Agendaen inneholder et eget program for «svarte, brune og innfødte» bønder, hvor de skal tilbys fordelslån og assistanse for å kjøpe og beholde landbruksområder:

Farm Land Purchase Assistance Program. As President, Biden will advance a comprehensive effort to assist in both the purchase of farmland and the ability of Black, Brown, and Native farmers to keep that land. This includes credit and technical support in the form of expedited credit, low-interest loans, and technical assistance. In addition, Biden recognizes the disadvantage that Black, Brown, and Native farmers face when they are forced to compete with other farmers who have decades of privileged access to federal assistance. As President, he will explore the use of land trusts, cooperative farm operations, and farm credit systems geared towards Black, Brown and, Native farmers as a means to support this population and diversify our agricultural sector.

Bidens «Build back better» favoriserer ikke-hvite folkegrupper. «Racial equity», eller rasemessig likhet, står sterkere enn likestilling i Bidens program, hvilket betyr at likt utfall er viktigere enn like muligheter.

Som om «Build back better»-planen er ikke nok, har Biden enda en plan for fargede amerikanere: Lift every voice: The Biden Plan for black America, hvor han lover å se på erstatning for den uretten afro-amerikanere har blitt utsatt for:

Tackle systemic racism and support a study of the continuing impacts of slavery. We must acknowledge that there can be no realization of the American dream without grappling with the original sin of slavery, and the centuries-long campaign of violence, fear, and trauma wrought upon African American people in this country. As Biden has said in this campaign, a Biden Administration will support a study of reparations. Biden will begin on day one of his Administration to address the systemic racism that persists across our institutions today. That’s why he developed education, climate change, and health care policies, among others, that will root out this systemic racism and ensure that all Americans have a fair shot at living the American dream.

Drapssiktet mentor 

Cullors har bakgrunn fra ekstreme miljøer, og hennes mentor Eric Mann ble siktet for forberedelse til drap og senere dømt til to års fengsel som medlem av den venstreekstreme amerikanske terroristgruppen Weather Underground, som utførte rundt 20 bombeattentater mot offentlige bygninger i USA på 1970-tallet.

Patrisse Cullors har beskrevet seg selv og medstifter Alicia Garza som «trente marxister». I en YouTube-video hvor Cullors blir spurt hvordan BLM stiller seg til kritikken om manglende ideologisk struktur, svarer hun:

«I think that we do have ideological frame. Myself and Alicia in particular, are trained organizers. We are trained Marxist. We are super versed on, sort of, ideological theories.»

 

I et lengre intervju om Cullors’ bok «When They Call You a Terrorist: A Black Lives Matter Memoir» forteller hun at hennes første politiske engasjement var i Bus Riders Union (BRU). BRU ble etablert i 1994 av Cullors mentor Eric Mann, for å stoppe eliminering og reduksjon av busstjenester i Los Angeles. Organisasjonen førte et gruppesøksmål mot Los Angeles County Metropolitan Transportation Authority, basert på angivelig rasistisk og diskriminerende politikk.

I 2006 drev BRU kampanjen «1.000 flere busser, 1.000 mindre politi». «Defund the police» er i så måte ingen ny kampanje for Cullors.

I et intervju med Teen Vouge forteller hun om suksessen med kampen mot to nye fengsler i Los Angeles, og sier at straff må erstattes med «healing». Videre forteller hun om sitt arbeid med Reform L.A. Jails, som sikter på å avskaffe fengsler og erstatte dem med sykehus.

We call it non-reformist reforms. The reforms that are going to get us closer to [prison] abolition — those are the reforms that I’m most interested in. A reform to stop a jail and to build a hospital is a huge reform,” she tells Teen Vogue. “We’re not going to just be able to get rid of prisons in one day, overnight. This is going to be a process.

Hylles av politikere 

Black Lives Matter vant ironisk nok Palme-prisen 2020 for sitt arbeid mot rasisme og politibrutalitet.

BLM er også nominert til Nobels fredspris av SVs Petter Eide.

– Da jeg lette i bakhodet for å finne det viktigste som har skjedd i året som har gått når det gjelder fred og konflikt, så tenkte jeg på Black Lives Matter. Det er en enormt viktig global bevegelse som jeg er blitt veldig berørt av, sier Eide til Klassekampen.

– Nobelkomiteen har en tradisjon for å koble antirasisme og arbeidet for fred. Rasisme skaper konflikt i land og mellom land, sier Eide.

Også Sveriges utenriksminister Ann Linde hyller bevegelsen som fredelig, til tross for at demonstranter som er knyttet til den, har utført voldshandlinger.

Vil dekonstruere kjernefamilien 

BLMs arbeid går langt utover en rasekamp. I sitt manifest skriver organisasjonen blant annet at de ønsker å dekonstruere cis-kjønnets privilegium og kjernefamilien:

«We are self-reflexive and do the work required to dismantle cisgender privilege and uplift Black trans folk, especially Black trans women who continue to be disproportionately impacted by trans-antagonistic violence.

(…)

We disrupt the Western-prescribed nuclear family structure requirement by supporting each other as extended families and “villages” that collectively care for one another, especially our children, to the degree that mothers, parents, and children are comfortable.»

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂