Gråt for Amerika: Monumentet kalt Naval Monument eller Civil War Sailors Monument. Foto: Susan Walsh / AP / NTB

Den halve millionen eller kanskje millionen mennesker som hadde kommet til Washington onsdag 6. januar under mottoet «Save America», var der for å protestere mot at Kongressen skulle sandpåstrø et valg som de var overbevist om var stjålet.

Allerede før folkemøtet var avsluttet, ble det kompromittert av menneskene som kom seg inn i Kongressen. Kongressen ble ikke «stormet», det var nesten ingen politi til stede, til tross for at Kongressens eget politi hadde laget en rapport datert 3. januar som advarte mot at noe kom til å skje. Likevel var det nesten ingen politifolk til stede, og de som var der, åpnet dørene for demonstrantene.

NTB sendte i natt ut:

Tre dager før flere tusen Trump-tilhengere stormet Kongressen, advarte en etterretningsrapport fra kongresspolitiet om at nettopp det kunne skje den 6. januar.

I den tolv sider lange rapporten fra 3. januar beskriver kongresspolitiets etterretningsavsnitt hvordan tusenvis av rasende demonstranter, egget av Trump og flankert av høyreradikale og ekstreme militsgrupper, sannsynligvis ville strømme til Washington væpnet til kamp.

Denne gangen var målet kongressmedlemmene, skriver Washington Post.

– Tilhengere av den sittende presidenten ser 6. januar 2021 som en siste mulighet til å endre valgresultatet, heter det i rapporten.

– Denne følelsen av desperasjon og skuffelse kan være et motiv for å utøve vold. I motsetning til tidligere protester etter valget, er målet til Trump-tilhengere ikke nødvendigvis motdemonstranter som tidligere, men snarere er Kongressen selv et mål 6. januar.

Den interne rapporten ser ifølge avisen ikke ut til å ha blitt delt med andre etater som FBI, og den er ett av flere signaler som sikkerhetseksperter mener burde ført til at sikkerheten ved Kongressen ble styrket 6. januar.

Under stormingen av Kongressen ble én politimann og én inntrenger drept. Ytterligere tre demonstranter døde av andre årsaker, ifølge nyhetsbyrået AP.

Men NTBs utenriksvakt hopper bukk over det helt sentrale, ubesvarte spørsmål: Hvordan kunne kongresspolitiet la være å ha bemanning på plass hvis de selv visste at det kom til å skje noe?

Utenriksvakten kompenserer eller kamuflerer ved å dynge på med adjektiver: Det var ikke «tusenvis» som «stormet Kongressen», og det var ikke «høyreradikale» og «ekstreme militsgrupper» «egget av Trump».

Hvem var det da?

Det var en blanding av Antifa og føderale spesialstyrker som ledet an angrepet, og noen av folkene fra demonstrasjonen gjorde som de ble fortalt: De fulgte etter.

Dette har vi fått et håndfast bevis på i en skremmende sterk artikkel i thefederalist.com, skrevet av J. Michael Waller. Waller er spesialist på psykologisk krigføring og har undervist ved Fort Bragg, som nå skal endre navn etter at Republikanerne i Senatet ga etter for Demokratene også i dette kravet.

Waller is senior analyst for strategy at the Center for Security Policy. His areas of concentration are propaganda, political warfare, psychological warfare, and subversion. He is a former professor at the Institute of World Politics, a graduate school in Washington, DC. A former instructor with the Naval Postgraduate School, he is an instructor/lecturer at the John F Kennedy Special Warfare Center and School at Fort Bragg.

The Federalist fikk tillatelse til å republisere artikkelen som opprinnelig sto på hjemmesiden til senteret hvor Waller arbeider. Vi legger ved en kopi i bunnen av denne artikkelen, for vi er ikke sikker på at en så avslørende artikkel vil være trygg.

Tittelen og ingressen sier det meste:

I Saw Provocateurs At The Capitol Riot On Jan. 6
The deadly riot at the U.S. Capitol bore the markings of an organized operation planned well in advance of the Jan. 6 joint session of Congress.

Waller er kategorisk. Han er sikker på det han så, og han beskriver det i detalj. Vi forstår at det kommer fra en som er vant til å vurdere mennesker. Han tar ikke feil av Trump-supportere, Antifa og profesjonelle.

Onsdag 6. januar var en profesjonell operasjon, planlagt lang tid i forveien. Det var ingenting spontant med det han så. Noen ville bruke folkemøtet til å fremprovosere en konfrontasjon. Medier som CNN tok det for god fisk. Siden har Demokratene «fylt på», og Republikanerne bøyer nakken.

Han oppsummerer fire hovedpunkter:

  • Plainclothes militants. Militant, aggressive men in Donald Trump and MAGA gear at a front police line at the base of the temporary presidential inaugural platform;
  • Agents-provocateurs. Scattered groups of men exhorting the marchers to gather closely and tightly toward the center of the outside of the Capitol building and prevent them from leaving;
  • Fake Trump protesters. A few young men wearing Trump or MAGA hats backwards and who did not fit in with the rest of the crowd in terms of their actions and demeanor, whom I presumed to be Antifa or other leftist agitators; and
  • Disciplined, uniformed column of attackers. A column of organized, disciplined men, wearing similar but not identical camouflage uniforms and black gear, some with helmets and GoPro cameras or wearing subdued Punisher skull patches.

Waller beskriver i detalj hvor han var og hvor tett han var på disse menneskene. Det er noe trist over det han beskriver. Når føderale myndigheter går til angrep på Kongressen når den sitter i plenum for å godkjennene valgmennene, er det det samme som en fortsettelse av det kuppet som begynte som en kontraetterretningsoperasjon mot kandidat Donald Trump vinteren 2015/16. Dette var kulminasjonen: Først stjele valget, deretter gi Trump nådestøtet. Samtidig ga de hans motstandere en vektstang de kunne bruke til å stemple MAGA-bevegelsen som høyreekstreme som ikke fortjener fulle borgerrettigheter.

I prosessen løftet de demokratiet av hengslene. Men det var en omkostning de tok allerede da de bestemte seg for å stanse Trump.

USA styres av en elite som er skruppelløs, hensynløs og ikke rygger tilbake for noen tiltak.

Det kommer til å ta tid før hele denne operasjonen synker inn hos Trump-bevegelsen, som er et mer mangfoldig fenomen enn den fremstilles som. Vettuge mennesker over hele verden følger med på dramaet i USA og er i stand til å dekode operasjonen mot Trump.

Så mange mennesker har vært involvert, også allierte, over så lang tid, at mange har visst at Trump kom til å bli fjernet, uansett.

Waller sier han så operasjonen mot Capitol Hill utfolde seg i sanntid. Han var et viktig historisk øyenvitne, og har et profesjonelt øye som så de ulike stadier av planen:

All of these cells or groups stood out from the very large crowd by their behavior and overall demeanor. However, they did not all appear at the same time. Not until the very end did it appear there was a prearranged plan to storm the Capitol building, and to manipulate the unsuspecting crowd as cover and as a follow-on force.

Waller sier han skrev ned hva han så natten til 7. januar, og han unnlot bevisst å følge nyhetene for ikke å bli påvirket. Han ville ha en mest mulig ren, upåvirket tekst.

Waller sier han selv har deltatt på tallrike demonstrasjoner, etter å ha blitt lært opp av profesjonelle agitatorer fra California. Utenforstående undervurderer at campus er blitt laboratorier for radikalisering, med lærere som driver rene kaderskoler.

11.30 går han og en kamerat til senatsiden av Capitol Hill, der de støter på kongresspoliti i full opprørsmundur.

I walked from near Union Station to the Senate side of Capitol Hill on 2nd and D Streets NW and noticed a small number of Capitol Police dressed in full riot gear, with shin guards and shoulder guards. One carried a black baton with side handle.

Det hadde vært et møte i Freedom Park, avløst av Trumps tale ved the Ellipse. Folk hadde begynt å bevege seg mot Capitol Hill i en avslappet, humørfylt atmosfære:

the mood of the crowd was positive and festive. Strangers stopped to talk to one another along the way, resisting but ultimately giving in to offers from street vendors hawking Trump and MAGA memorabilia, or to taking pictures of Washington landmark

Deltakerne var et snitt av Trump-tilhengere som slett ikke så ut som de var klar til opptøyer, stikk i strid med medienes beskrivelse:

Of the thousands of people I passed or who passed me along Constitution Avenue, some were indignant and contemptuous of Congress, but not one appeared angry or incited to riot. Many of the marchers were families with small children; many were elderly, overweight, or just plain tired or frail—traits not typically attributed to the riot-prone.

Mange var politi fra rundt om i landet. Dette har vært rapportert i anti-Trump-mediene med krav om at de må få sparken.

Waller sier de så tusenvis av flagg, men kun to sørstatsflagg og kun ett hvitt rasistflagg. Likevel fremstiller mediene det som om det var sørstatsflagg overalt.

Among the hundreds and hundreds of flags—perhaps thousands—displayed over the next few hours, I saw only two Confederate battle flags and one white supremacist sign, the latter of which some suspected aloud was a leftist plant. The two flags and one sign, I thought, would feature prominently in news reports to present a false image of the crowd.

Denne bevisste feilrapporteringen gjennom flere år er grunnen til at den amerikanske grasrota har vendt seg mot mediene og roper CNN sucks! Det fremstilles av mediene som angrep på dem. Men hvem er det som bruker sin posisjon til å angripe forsvarsløse, og er frekke nok til å kalle folks reaksjoner for «angrep på demokratiet»?

Oppløftende nok har Trump fått stor støtte fra svarte, latinos og asiater. Dette blir forbigått av mediene.

A large group of African-American men sported shirts that said “Blacks for Trump.” Figuring that journalists would emphasize the solitary racist sign and Confederate flags, deliberately ignoring the rest, I took note of the fact that many demonstrators were black, Asian, and Latino, with a strong presence of Vietnamese- and Chinese-Americans.

En detalj: Byens myndigheter hadde utplassert svært få toaletter og få søppelkasser, likevel var det nesten rent for søppel, i sterk motstening til venstreorienterte demonstrasjoner, som etterlater seg rene svinestier.

Søppel og urin er en måte å vise forakt og aggresjon på. Trump-folket gjør ikke det. De har respekt for omgivelsene.

Mengden var et tverrsnitt av amerikansk arbeiderklasse. Nettopp dette gjorde det lett å se hvem som ikke passet inn:

A very few didn’t share the jovial, friendly, earnest demeanor of the great majority. Some obviously didn’t fit in.

Grupper i tyveårene hadde utstyrt seg med MAGA-caps de bar bak frem, men uttrykkene og måten de oppførte seg på, stemte ikke med klærne:

Among them were younger twentysomethings wearing new Trump or MAGA hats, often with the visor in the back, showing no enthusiasm and either looking at the ground, glowering, or holding out their phones with outstretched arms to make videos of as many faces as possible in the crowd.

Some appeared awkward, the way someone’s body language inadvertently shows the world that he feel like he doesn’t fit in. A few seemed to be nursing a deep, churning rage.

They generally covered their faces with cloth masks, as opposed to the pro-Trump people, few of whom wore masks at all. They walked, often hands in pockets, in clusters of perhaps four to six with at least one of them frequently looking behind.

Waller kaller dem ikke-tilhørende, og han tippet de var Antifa. Han så dem ikke delta i aksjoner, men mistet dem av syne.

These outliers group looked like trouble. I presumed these fake Trump protesters were Antifa or something similar. However, that entire afternoon I saw none of them act aggressively or cause any problems. At least, not from my vantage point.

Angriperne

Den andre gruppen som skilte seg ut, var unge menn i nye uniformer. De var åpenbart godt trent og beveget seg på en annen måte enn folket. De var disiplinerte og organiserte.

A second outlier group also stood out. While many marchers wore military camouflage shirts, jackets, or pants of various patterns and states of wear and in all shapes and sizes, here and there one would see people of a different type: Wiry young men in good physical condition dressed neatly in what looked like newer camouflage uniforms with black gear, subdued patches including Punisher skulls, and helmets.

They showed tidiness and discipline. They strode instead of walked, moving at a more rapid pace than most of the people, sometimes breaking into a short jog, and generally keeping to the left side of Constitution Avenue in pairs of two or small groups of three. Unlike others in old military clothes who tended to be affable and talkative, these sullen men seemed not to speak to anyone at all. As we would see, they were the disciplined, uniformed column of attackers.

Waller gikk bak en folkemengde han anslår til to–tre tusen mennesker. Langs veien sto Washington DC-politi. Men da de kom frem til dit kongresspolitiet har ansvaret, la de merke til en merkelig ting: Det var ikke politi der.

When we crossed First Street NW to enter the Capitol grounds where the Capitol Police had jurisdiction, I noticed no police at all. Several marchers expressed surprise.

Waller hadde vært på samme sted noen dager i forveien. Da holdt man på å reise stillas til innsettelsen 20. januar, og området var avsperret. Nå var sperringene fjernet, og det var som om de ansvarlige ville si: Come on in!

Passing by a few days earlier, I had noticed that, with presidential inaugural platform construction underway, the Capitol’s West Front lawn had been blocked off with plastic. On this day, there was no barrier blocking the paved footpath with its high granite curbs on either side leading up the Senate side of the hill. The openness seemed like a courtesy gesture from Congress, which controls security.

Waller og kameraten la merke til at flaggene vaiet fra Capitol Hill, hvilket betød at Kongressen var samlet. De visste at en stor folkemengde skulle samles nedenfor. Likevel var det nesten ingen security. Det var påfallende.

Yet no Capitol Police appeared anywhere from what we could see, and I commented on to my companion that it was very strange for there to be no police during a joint session of Congress, with or without a gigantic crowd.

Mengden fulgte på hverandre og kom frem til plassen ved bunnen av Capitol Hill, hvor podiet for innsettelsen sto ferdig. Men ingen politifolk var å se:

No police could be seen on the platform for now. No police could be seen anywhere.

Waller sier Capitol Hill-politiet er spesielle. De er vant til å behandle tusenvis av mennesker hver dag. De er flinke til å håndtere folk. Men ikke 6. januar.

Normally, the Capitol Police are excellent at communicating with crowds. Not today.

Det begynte å skje ting forrest, og Waller så ikke alt. Han så bare 40–50 Capitol Hill-politi med pepperspray-våpen. Foran var de utenforstående bråkmakerne i sivile klær. Men det var ikke disse politiet skjøt mot. De skjøt mot mengden.

For a few seconds I saw what looked like police in a tussle with some of the marchers up front—what appeared to be an organized group in civilian clothes. This organized group are the cell I call the “plainclothes militants.” They fit right in with the MAGA people.

Suddenly energy surged from the front of the crowd as the anti-riot police, above on the inaugural platform, visibly tensed up. Some sighted their pepper ball weapons toward the densely packed people. One fired a teargas canister—not at the plainclothes militants at the front line, but into the crowd itself. Then another. Flash grenades went off in the middle of the crowd.

Waller har sett opprørspoliti i aksjon før. Det som særmerket disse, var at de virket å være rådville, uten ledelse. De visste ikke hva de skulle gjøre. De var overlatt til seg selv.

I had seen anti-riot police in action before. They moved with a decisive sense of purpose. Now, the Capitol Police crew seemed confused, as if without a leader or perhaps inadequate rules of engagement. These professionals seemed directionless. (…)

Most of the police ended up leaving the surreal scene. Nobody could tell why.

Normalt bruker politiet megafoner for å kontrollere mengden. Her var det ingenting.

No bullhorn or sound system could be heard for the police to communicate with the swelling mass of people.

Politiet trakk seg tilbake, og mengden seg fremover, inntil det kom til en ny konfrontasjon i fortroppen. Politiet skjøt tåregass inn i mengden og skadet en pike. Folk ble sinte.

The police disappeared and a crowd surged up the stairs to the plaza at the Senate entry level. People inside the façade tore through to wave flags. As another canister of tear gas went off, a few people started pushing against the current of incoming marchers to leave the area.

Akkurat da var det de profesjonelle «soldatene» tok over og ledet an:

Then, a loud, bellowing shout from behind: “Forward! Do not retreat! Forward!”

Retreat? Nobody was retreating. They were trying to escape the tear gas. But the man kept yelling not to “retreat,” as if this were a military operation. In a powerful voice, he exhorted the crowd to remain on the plaza and not to disperse on the lawn or depart down the steps to the footpath. Thousands more people continued pouring in from Constitution Avenue.

Then two other men, standing across from one another on the high granite curbs on either side of the footpath, bellowed variations of “Forward! Don’t you dare retreat!” Some made direct eye contact at people and pointed directly at them, as if trying to psyche them into submitting.

De profesjonelle oppførte seg som om de ledet et angrep.

A third man standing on a chair, also shouting “Forward,” reached down to grab me by the shoulder and barked, “Don’t retreat! Get back up there!” It wasn’t an expression of enthusiasm or solidarity; it sounded like a military order. And it wasn’t from a wild kid; this guy was probably in his 50s. He looked furious with me.

What did he care what I did? What difference would the departure of ten or even a hundred of us make, with so many more surging in. The furious man crouched down and yelled in my face: “We’re going into the Capitol!” I ignored him, broke away, and worked my way down the steps.

Det var først etterpå at Waller forsto at han hadde sett en nøye planlagt operasjon utfolde seg, hvor mengden bare var brikker:

What the barking men were doing didn’t hit me until later, when we found out about the attack: They appeared to be part of an organized cell of agents-provocateurs to corral people as an unwitting follow-on force behind the plainclothes militants tussling with police—but who, we would later learn, were actually breaking into the Capitol beneath the Great Rotunda to storm Congress. It was just before 3 o’clock.

These apparent agents-provocateurs placed hundreds of unsuspecting supporters of the president in physical danger. They attempted to block exits for people seeking to escape tear gas. They endangered vulnerable people, including children, the frail, and the elderly.

They funneled and pushed hundreds if not thousands of innocent people into a crush toward the Capitol. They did so with the goal of forcing those people into a confrontation with federal police defending Congress.

Den såkalte stormingen av Kongressen var ikke spontan. Den var deres verk. Noen med makt.

Waller har arbeidet som ung lærling i Kongressen. Han kjenner bygningene og området ut og inn. Han visste at det å storme Kongressen ville være umulig pga. all sikkerhet. Men han tok feil. Hvis de på innsiden var forberedt på å samarbeide med dem på utsiden, var alt mulig.

Having spent decades around the Capitol since my days as a junior Senate and House staffer, and loving the building and its history as one of our greatest national treasures, I was confident that the Capitol would remain safe. But the lack of perimeter police presence, and the confused actions of those firing tear gas, flash grenades, and pepper balls from the presidential swearing-in platform had me thinking that something was wrong at the command level.

Waller sto med kameraten og undret seg. Han visste at det ikke bare var å marsjere inn i Kongressen. Men så:

Then, from the north, a column of uniformed, agile younger men walked briskly, single-file, toward the inaugural stand. They came within two feet of me. Their camouflage uniforms were clean, neat, and with a pattern I couldn’t identify.

Some had helmets and GoPro cameras. Some uniforms bore subdued insignia, including the Punisher skull. These were the disciplined, uniformed column of attackers. I had seen them in groups of two or three among the marchers on Connecticut Avenue from the Ellipse.

Now there were a good three dozen of them, moving in a single, snakelike formation. They were organized. They were disciplined. They were prepared.

“We’re taking the Capitol!” the first or second announced.

“You’re gonna get arrested,” someone called out.

“They can arrest some of us, but not all of us,” another member of the uniformed contingent shouted to no one in particular.

Noen av de ordinære demonstrantene slo følge. De ble forledet av de profesjonelle. Waller og kameraten bestemte seg for å forlate området. Det føltes ikke trygt. De var i sjokk over det de så.

We didn’t know what to say or do. It didn’t seem real, but it was. The time was 3:32 p.m. We went home in silence.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂