Mennesker har en egen evne til å leve i nuet. Dommedagsscenarier er fort glemt når sola skinner. Nå frykter klimaforskere at folk ikke blir like lett å skremme. Det vitner om manglende psykologisk innsikt. Foto: Erik Johansen/Scanpix

Alle har hørt uttrykket «mot normalt» i værmeldingen, og Leif Juster laget en udødelig sketsj om uttrykket. Hvor kom det fra? Det viser seg at uttrykket refererer til snitt på temperatur og nedbør over trettiårsperioder. En slik periode utløper nå. Den spenner over perioden 1961–1990. Været har endret seg såpass mye i løpet av de siste tretti årene at det har vært mange «mot normalt».

Nå blir referansen spennet 1990–2020, og da vil det bli mindre «mot normalt». Det bekymrer klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt at folk ikke lenger vil reagere på værforandringer. Han glemmer kanskje at vær er noe av det mest empiriske som finnes. Alle «opplever» været. Det hjelper ikke å spå dommedag hvis folk ser at det er endringer, men at dommedagsscenariene ikke slår til. Klimaforskerne kunne heller spørre seg om hvorfor folk trekker på skuldrene. Klimabevegelsen har oversolgt budskapet.

– Det er nok på værvarslingen folk vil merke en endring, for fra neste år vil de som hører etter, plutselig oppleve at været som varsles er nærmere referanseverdiene – normalen, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til NTB.

Da vil kanskje ikke varslet vær oppfattes som så ekstremt lenger, selv når det settes nye temperatur- og nedbørsrekorder. For eksempel lå månedstemperaturen for hele landet i november 4,6 grader over den snart utgåtte normalen. Det var den varmeste novembermåneden som er registrert. Månedsnedbøren for hele landet var 130 prosent av normalen. Med den nye normalen ville det ikke sett like illevarslende ut.

– Overgangen til den nye normalen kan svekke folks oppfatning av hvor skummelt det som faktisk skjer, er. For oss som ønsker å kommunisere at disse endringene skjer, kan det bli en utfordring å få det ut til folk hvis de får inntrykk av at ting har stabilisert seg, sier Hygen.

Opplysningen om en ny standard hvert trettiende år er interessant for de fleste. Men når Hygen uttrykker bekymring for at værmeldingen dermed ikke blir «skummel» nok, svekker han tilliten til egen ekspertise. Driver meteorologene med manipulering? Pynter de på tallene? Overdriver de for å skremme oss?

Fra 1980 har det ifølge Meteorologisk institutt vært en betydelig oppvarming i Norge, og perioden 1991–2020, den nye normalen, er definitivt den varmeste normalperioden hittil, både i Norge som helhet og i alle landsdeler. Oppvarmingen har økt atmosfærens kapasitet til å ta opp fuktighet, og det har økt nedbørsmengden, også den har økt mest etter 1980. Det er både blitt flere dager med nedbør og flere dager med kraftig nedbør.

– Men den mest merkbare endringen er at vinteren, slik vi definerer den klimatologisk, som den delen av året da døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 grader, er blitt mye kortere. Både høsten og våren «spiser» av vinteren, i delene av landet de i det hele tatt har vinter fremdeles, sier Hygen. (NTB)

Vinteren er blitt kortere, men dette har klimaforskerne spådd siden 1970-tallet. Vinteren skulle bli borte.

Havet skulle stige og sluke kystnær bebyggelse og hele byer. Det har ikke skjedd. Som noen bemerket: Ville Obama kjøpt et hus med 14 soverom tett på havet i Martha’s Vinyard hvis han visste at havet kom til å ta det?

De som planlegger infrastruktur og bygger, må ta hensyn til klimaforandringer. Men det gjorde man for flere år tilbake, da vekten som hustak skal tåle, ble kraftig oppjustert.

Klimanormalen brukes også som referanse for flere praktiske formål, som for å planlegge hvordan infrastruktur skal tilpasses det typiske været der den bygges.

– Umiddelbart har ikke vår endring av normalene nå en effekt på for eksempel byggebransjen, men vi forventer at for eksempel Standard Norge, Direktoratet for byggkvalitet og SINTEF-Byggforsk, bruker de nye standardene som grunnlag for for eksempel standarder og klimadata i Byggforsk-serien, sier Hygen.

Et eksempel er kravet til hvor mye og tung snø hustak skal kunne tåle i forskjellige regioner i landet. Ved bygging av veier og tunneler må også fare for frost, flom, ras og skred tas med i beregninger av materialer, konstruksjoner og plassering. (NTB)

Hygen bruker begrepet «klimanormalen», og vi forstår at det ikke bare har en vitenskapelig, men også en politisk betydning.

Klima er blitt politisk, og dét preger også ekspertisen. Forstår de ikke at det devaluerer folks tillit?

Som en fotnote i NTBs artikkel står det at neste referanseperiode bare skal omfatte ti år. Er det for å unngå «normaliseringen» av værforandringer?