Kommentar

De første tilgjengelige dosene av Pfizer-BioNTech-vaksinen mot koronaviruset er i ferd med å settes på helsepersonell ved Mary Washington Hospital in Fredericksburg, Virginia, 15. desember 2020. Foto: Mike Morones / The Free Lance-Star via AP / NTB.

I det intellektuelle mørket offentligheten befinner seg i for tiden, er det visse temaer man ikke kan snakke om med mindre man ønsker å innkassere stygge karakteristikker.

Hvis man for eksempel helt korrekt observerer at det pågår befolknings­utskiftning i land med masseinnvandring der den opprinnelige befolkningen i gjennomsnitt får færre barn enn den innvandrede, er man å anse som en konspirasjons­teoretiker, sannsynligvis høyreekstrem, og kanskje like lysten på å massakrere mennesker som Christchurch-terroristen. Stempelet konspirasjons­teoretiker er i det hele tatt det 21. århundrets svar på «rasist», og det deles ut like hemningsløst.

Blant de andre temaene hvor det å tenke fritt er strengstens verboten, er av en eller annen grunn vaksiner. Det avstedkommer den samme tukten med samme hastighet.

Det er, i alle fall i normale tider, ikke lett å forstå hvorfor et emne som folkehelse i Vesten skulle være av interesse for intellektuelt nysgjerrige mennesker, selv om individuell helse naturligvis er svært viktig for alle. For folk i avanserte land lever i det store og hele lenger og sunnere, og det er velkjent hvilke ting man helst bør gjøre og avstå fra for å etterstrebe denne tilstanden. Skjønt vaksinefanatikere er kanskje ikke så nysgjerrige når det kommer til stykket.

Vaksiner er uansett en viktig del av bildet av folkehelsen, men de fleste normale mennesker overlater gjerne til helsemyndigheter og egen lege å bestemme hva slags vaksiner som bør gis til en selv eller ens barn. Ikke desto mindre har det kun vært én tillatt oppfatning om en rekke vaksinetemaer, som f.eks. vaksine mot meslinger.

Nå som det dukker opp flere forskjellge koronavaksiner, er det naturligvis gode nyheter. Hvis massevaksinering kan forhindre at særlig eldre mennesker blir syke, vil dødstallene gå kraftig ned og en dypt etterlengtet retur til et mer normalt liv være innen rekkevidde.

Med ett blir diskusjon om vaksine mer interessant også. For den korte tiden som har vært til rådighet for utvikling av koronavaksinene, reiser spørsmål. Gitt at langtidsvirkningene er ukjente, er det like opplagt at barn bør ha vaksinen som at eldre bør det? Hva med voksne som fremdeles kan få barn?

Veien risikerer å være kort til å rulles i tjære og fjær for den som måtte driste seg til å drøfte slike problemstillinger. Men kanskje er risikoen noe mindre nå, gitt at Norges assisterende helsedirektør ikke omfavner koronavaksinen som en slags Messias.

Espen Nakstad under pressekonferanse om koronasituasjonen i Oslo den 23. oktober 2020. Foto: Terje Bendiksby / NTB.

TV 2 har nemlig intervjuet Espen Nakstad, som er dette årets nye rikskjendis i Norge. Som de fleste andre ser han mer fortrøstningsfullt på situasjonen nå:

– Det mest positive er knyttet til vaksine, hvis vi får godkjente vaksiner som viser seg effektive og trygge. Da har vi et helt annet handlingsrom.

Og arbeidet med vaksinen har vært svært effektivt.

– Det kunne gått to år før vi fikk en vaksine. Og jeg tror det hadde vært veldig tøft å motivere folk til å stå ved dette i to år til. Så sånn sett har vi noen gode nyheter.

Nakstad har imidlertid ikke rast avgårde for å la seg vaksinere for åpent kamera, slik noen PR-kåte politiske skikkelser verden rundt har kunngjort at de vil gjøre. Han vil snarere tenke seg om før han tar koronavaksinen:

Nakstad følger nå spent med på arbeidet med vaksinegodkjenninger og mulige bivirkinger.

– Kommer du til å ta den?

– Hvis jeg blir tilbudt vaksinen, kommer jeg til å ta den på det tidspunktet, tror jeg. Men jeg vil som alle andre se på dokumentasjonen og være sikker på at den er effektiv og trygg. Og hvis den er det, så tenker jeg at jeg kommer til å ta den vaksinen.

Den assisterende helsedirektøren viser her en varsomhet som er faglig begrunnet der vanlige mennesker ville være mer instinktivt varsomme. Han tenker at han vil ta vaksinen så snart han har sett dokumentasjon.

Litt pussig er det at Nakstad forventer at alle andre også vil vurdere saken i lys av dokumentasjon. Man må anta at det er et nokså lite mindretall i befolkningen som er i stand til å navigere i denne informasjonen på egen hånd. Skulle ikke institusjonen Nakstad representerer, gjøre den jobben for alle andre?

Pussigheten ved det hele til tross, så er det oppløftende at Nakstad ikke reagerer som den spanske inkvisisjonen, eller en kjent svensk tenåring av det hissige slaget, på vegne av en innbilt feilfri vitenskap som er hevet over diskusjon.

Den assisterende helsedirektøren var også den eneste som i praksis erkjente at munnbind ikke ble anbefalt i starten fordi det manglet forsyninger. Han viste forståelse for folks perpleksitet på dette punktet, og han klarte å gjøre det uten å sette regjeringen i altfor stor forlegenhet.

Nakstad viser i det hele tatt intellektuell standard, og han gjør det med et menneskelig ansikt. Ingen av delene er noen selvfølger i våre dager, og kombinasjonen er nesten ren luksus.