Sakset/Fra hofta

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, er ikke alene om å ville avvikle det enorme fylket Viken og tilbakeføre de opprinnelige fylkene Buskerud, Akershus og Østfold. Viken fylke har innført nærskoleprinsippet, men huser samtidig over 46.000 elever. Foto: Vidar Ruud / NTB

Nærskoleprinsippet skal tvinges igjennom for videregående skoler i Viken. Storfylket Viken fremstår som en mislykket mastodont i norsk statsadministrasjon, knapt et år etter etableringen 1. januar. Fylket har allerede bevist sin håpløshet i skolepolitikken, og nå kimer alarmklokkene.

Viken omfatter det tidligere Akershus, Buskerud og Østfold. I Aftenposten skriver kommentator Therese Sollien at skolepolitikken er et godt eksempel på at det finnes gode grunner til å legge mastodonten Viken død.

–Enkelte ting var faktisk bedre før, hevder kommentatoren i en skarp kommentarartikkel 10. november.

Utsagnet viser til de nyinnførte reglene for opptak til videregående skole i Viken. Det er 75 videregående skoler i fylket, og tusener av elever.

Fylket er altfor stort

Saken er at fylket er altfor stort. Det er en kjempe blant fylker. De allerede store fylkene Akershus, Buskerud og Østfold ble stappet inn i samme pølse. 1,2 millioner innbyggere – 46.000 elever. Og nå skal de altså – alle sammen – få nye regler for hvor elevene skal gå på videregående skoler.

Det skjer helt uavhengig av om stedet der man bor ligner mest på en by eller et distrikt. Og først nå kommer protestene – etter at beslutningen er fattet. Det er i seneste laget, skriver Sollien.

Det var fylkesrådet i Viken, et organ dominert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i september fattet det omstridte vedtaket om nærskoler i hele fylket. Fylkestinget vedtok deretter ordningen med knapp margin, 48 av 87 stemmer. Den nye inntaksordningen for videregående skoler har senere vært debattert i ulike fora, uten praktiske konsekvenser.

Dårlig alternativ for elevene

Fritt skolevalg gir folk anledning  til å skifte miljø, skriver Sollien:

I den fase av livet kan det være avgjørende. Å dytte alle elevene over på skolen som ligger nærmest der man bor, sammen med akkurat de samme som de har gått på skolen med i ti år allerede, er i hvert fall ikke noe bedre alternativ for mange av dem.

Fylkesrådets argument er først og fremst at elevene skal sikres kort reisevei til skolen, «slippe å pendle langt og bo på hybel». Men Sollien spør:

Hvor mange må bo på hybel i Asker og Bærum på grunn av fritt skolevalg? Det er en god kandidat til å vinne kåringen av årets bortforklaring her i avisen.

Det var karakterbasert opptak før

Tidligere hadde Akershus fritt karakterbasert opptak innenfor regioner. Østfold hadde nærskoleopptak og Buskerud hadde en hybridordning.

Den nye ordningen skal tre i kraft neste høst. Men den planen bør skrotes, skriver Aftenpostens kommentator .

Det er langt fra Gol til Stabekk. Når Viken skal romme så mangt, må det være plass til flere opptaksmodeller også.

Både modellen for storfylket og for skolepolitikken hudflettes i artikkelen, der Sollien avslutningsvis påpeker at det ikke er noe rart at det er flertall i Viken for å legge ned hele storfylket og gå tilbake til den gamle fylkesoppdelingen.

Få opplyste venner. Gi dem julegaver fra Document Forlag.