Notert

Fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken, Siv Henriette Jacobsen (t.v.), sier nærskoleprinsippet var et av de viktigste valgløftene til de rødgrønne i Viken. Her sammen med fylkesrådsleder Tonje Brenna (i midten foran) og fylkesrådene Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) og Olav Skinnes (Sp) under tiltredelsen i 2017. Foto: Vidar Ruud / NTB

Storfylket Viken har vedtatt ny inntaksmodell til videregående. I tettbygde områder mener elever og foreldre de er påtvunget noe som passer best i distriktene.

Fylkestinget i Viken besluttet i september å innføre et nærskoleprinsipp for opptak til videregående skole i det nye sammenslåtte fylket, som består av tidligere Akershus, Buskerud og Østfold.

Tidligere hadde Akershus fritt karakterbasert opptak innenfor regioner, Østfold hadde nærskoleopptak, og Buskerud hadde en hybrid-ordning. Den nye ordningen trer i kraft neste høst.

Tone Lauritzen, som er bosatt i Asker og mor til tre, blant annet en 10.-klassing som skal søke seg til videregående skole neste høst, er blant dem som reagerer på beslutningen.

Hun sier vedtaket i høst kom som en stor overraskelse og at få foreldre, elever og skoler hadde fått informasjon om endringen. Hun er kritisk til at Viken ikke har satt ned et faglig utvalg som har utredet modellene, slik Oslo nylig har gjort.

– Å endre inntaksordningen påvirker tusenvis av ungdommer. Hvis du skal gjøre en slik endring, må du i hvert fall kunne dokumentere at det vil føre til noe bedre, sier Lauritzen til NTB.

Fratar elevene valgfrihet

Den nye ordningen innebærer med enkelte unntak at elevene vil bli prioritert inn på den skolen som ligger nærmest hjemmet og har ønsket utdanningsprogram.

Lauritzen mener at selv om nærskoleprinsippet kan fungere godt for storfylkets distriktskommuner, så fungerer det dårlig i de tettbebygde områdene. I Asker og Bærum er det 12 videregående skoler som elevene i området tidligere har kunnet søke fritt på.

– De tar fra elevene en valgfrihet uten å godtgjøre at de får en bedre ordning. For våre barn har det vært en stor motivasjonsfaktor å kunne få være med og påvirke hvilken skole man skal gå på, sier hun.

Elevene ikke enige

Leder i Elevorganisasjonen i Viken, Daniel Martinsen, sier saken splitter elevene i fylket i så stor grad at organisasjonen ikke klarte å enes om et standpunkt i saken under årsmøtet i september.

Martinsen sier elevene som er mest mot den nye ordningen, bor i de tettest befolkede områdene, som Asker og Bærum og på Romerike rundt Lillestrøm.

– Dette viser jo bare at Viken er stort, og at det ikke er én inntaksordning som passer over hele fylket, sier Martinsen.

Han kritiserer samtidig prosessen, som han mener har vært dårlig og ikke har involvert elevene i stor nok grad.

– Viktig med kort reisevei

Fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken, Siv Henriette Jacobsen (Ap), er ikke enig i at prosessen har vært dårlig, og påpeker at den har pågått i to år med fire ulike inntaksmodeller ute på høring.

Hun sier fylkesrådet ønsker å innføre nærskoleprinsippet for å sikre at elevene får kort reisevei til sin skole og slipper å pendle langt og bo på hybel.

– Så skjønner jeg at reisevei ikke er et tema for så mange i Asker og Bærum, men vi så nå under busstreiken at 35.000 av 45.000 elever i Viken er avhengig av busstransport, så det er et tegn på at mange reiser unødvendig, sier Jacobsen.

Hun sier et viktig argument for nærskolemodellen er å få en bedre overgang mellom grunnskolen og videregående for å bidra til at flere elever fullfører og består. Hun mener modellen også styrker flere elevers valgfrihet.

– I dag er det en valgfrihet for de karaktersterke. Det bør gå an å anføre i andre enden at det er de som ikke er så karaktersterke som bør ha en større valgfrihet, for de har lettere for å falle fra, sier Jacobsen.

Regjeringen utreder ny modell

Hvordan inntaksordningen til videregående skoler skal være, er et tema i flere fylker. I Oslo, der byrådet er bekymret for segregerte skoler, skal byrådet avgjøre ny modell til våren.

Samtidig jobber regjeringen med å legge fram en modell som skal oppfylle Granavolden-plattformens punkt om å «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur».

Statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet sier det høsten 2019 ble sendt ut to alternative modeller for fritt skolevalg på høring.

– Med utgangspunkt i høringssvarene skal vi nå jobbe videre med en modell som skal gi elevene et friere skolevalg, skriver hun i en e-post til NTB.

Hun sier at en ny modell trolig vil bli fastsatt til våren, og at endringene tidligst vil gjelde for elever som søker seg til videregående skole i 2022.

Fakta:

Både regjeringen og flere fylker ønsker å endre inntaksordningen til videregående skoler.

* Regjeringen har lovet i Granavolden-plattformen å «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur».

* Høsten 2019 ble det sendt ut to alternative modeller for fritt skolevalg på høring. Kunnskapsdepartementet sier de trolig vil fastsette en ny modell til våren, som tidligst vil gjelde for søkere i 2022.

* I Oslo, der byrådet er bekymret for segregerte skoler, skal byrådet avgjøre ny modell til våren. De ønsker å finne alternativer til dagens opptak, som kun er basert på karakterer.

* Flere av de nye sammenslåtte fylkene har vedtatt nye felles inntaksregler. Det gjelder Viken, Agder, Innlandet, Trøndelag, samt Vestfold og Telemark.

* I Troms og Finnmark og Vestland var det ikke på plass nye felles regler i år, og elevene måtte søke etter reglene i sine respektive gamle fylker.

* Viken innfører en nærskolemodell fra og med neste skoleår som gjør at elevene skal ha prioritet på skolen som ligger nærmest bostedet, med enkelte unntak. Elevene kan søke seg til andre skoler dersom de har plass etter at elevene i nærområdet er prioritert.

* Andre fylker som også har ulike former for nærskoleprinsipp, er Agder, Nordland, Trøndelag og Innlandet.

* I begge de to gamle fylkene i Vestland – Hordaland og Sogn og Fjordane – var det en ordning med fritt skolevalg basert på karakterer.

* 1. mars er ordinær søknadsfrist for inntak til videregående skole og formidling til læreplass. Det er frist allerede 1. februar ved bl.a. søknad om fortrinnsrett, søkere til særskilte utdanningsprogram og søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne.

(Kilder: Kunnskapsdepartementet, Vilbli.no , NRK )

 

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!