Sakset/Fra hofta

Foto: Skjerdump, NRK. 

Den medieprofilerte oberstløytnant Tormod Heier får nokså oppsiktsvekkende syrlige og krasse råd av en kollega. Han bes om å opptre i tråd med norske interesser, og ikke russiske.

Det er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets Høyskole, Geir Hågen Karlsen, som i Dagens Næringsliv drøfter hvordan Norge bør møte en økende grad av politisk og militært press fra Russland.

Karlsen tar blant annet avstand fra en tankegang som går ut på at Norge skal gå stadig dypere i knestående overfor et truende Russland, i et forsøk på å bidra til «avspenning».

I denne sammenheng tar han også spesifikt til orde mot en annen oberstløytnant og kollega ved Forsvarets Høyskole, nemlig Tormod Heier. For Heier har nemlig i lengre tid vært talsmann for en linje som kan oppfattes som forsiktig ettergivenhet og utstrakt «dialogvilje» overfor Russland.

Tormod Heier er for øvrig hedret som «fredsprofil» av Norges Fredsråd, en organisasjon som av mange er oppfattet som klart venstrevridd.

«Nor­ges Freds­råd vil hver måned frem­heve et enkelt­men­neske eller orga­ni­sa­sjon som har utmer­ket seg for for­brød­ring og fred i måne­den som har gått. Måne­dens freds­pro­fil for mai 2016 er oberstløytnant Tormod Heier.»

Med til dels nesten pasifistiske synspunkter har Heier vært en nokså hyppig gjest blant annet i NRK. Der liker man som kjent den typen meninger om forsvarspolitikk.

Også i Dagens Næringsliv var Heier nylig ute og argumenterte for sitt noe uvanlige offisersstandpunkt i forsvars- og sikkerhetspolitisk sammenheng. For oberstløytnant Geir Hågen Karlsen har begeret åpenbart rent over. Han går nå langt i å rette kritikk mot Heier:

«Min gode kollega Tormod Heier fremmer i DN 5. oktober flere forslag for å styrke felles sikkerhet. De er nok i overkant optimistiske, og vil dessverre svekke norsk sikkerhet.»

Å hevde at en offiserskollega aktivt fremmer et syn som kan «svekke norsk sikkerhet», er sterk kritikk for åpen mikrofon i store medier. Det er langt fra daglig kost.

Man aner at det her kan være snakk om langt dypere uenighet enn hva den relativt høflige og «kollegiale» tonen i Karlsens innlegg kan tyde på.  Et slikt inntrykk forsterkes av hvordan Karlsen formulerer seg videre om Heiers forslag til norsk politikk:

«Det mest uheldige er at forslagene oppfyller to sovjetiske, og senere russiske ønsker, for det første bilateralisering, og for det andre demilitarisering på vestlig side.»

Her antydes det faktisk at en norsk offiser i en innflytelsesrik posisjon fremmer en politikk som kan oppfylle sentrale russiske ønsker. Det ville være egnet til å vekke bekymring hos flere i forsvarskretser enn kun oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Man kan derfor spekulere på om kritikken mot Heier er uttrykk for mer enn Karlsens private syn, og at han representerer andre og «tyngre» deler av organisasjonen. Er man nå på høyt hold grundig lei av Heiers personlige «avspenningspolitikk», og forsøker å løse det på en smidig måte gjennom en av hans kolleger?

Geir Hågen Karlsen tar også opp hvordan Heier fremstiller Norge og NATO som den provoserende part i nordområdene:

«Hans beskrivelse av situasjonen er også ensidig. Norske og allierte fly og fartøy øver sjelden og i små avdelinger i Barentshavet utenfor Kirkenes. Russland gjennomfører store og uvarslede øvelser 1000–2000 kilometer på vår side, helt ned mot kysten av Vestlandet.»

Videre i artikkelen i DN nevner oberstløytnant Karlsen konkete tiltak til hvordan den sterke militærmakten Russland nå endelig kan gjøre noe for å skape avspenning i nord. Her er noen av dem:

Dere trenger ikke å gjennomføre storøvelser i sør langs kysten vår. Det er plass nok i egne områder.

Ta gjerne skarpskytingen med missiler i egne områder også.

Varsle øvelsene og inviter observatører som avtalt i Wien-dokumentet. Det er ikke særlig beroligende når titusenvis av soldater mobiliseres eller 40–50 kampfartøy plutselig seiler mot oss.

Ikke lat som dere gjennomfører flyangrep mot Vardø og andre steder.

Slutt med jamming av GPS, det setter liv og helse i fare.

Ikke bland dere inn i vestlige valg, vi har stor tro på demokratiet.

Dette er tiltak temmelig fjernt fra både hva Russland og Tormod Heier har foreslått.

Avslutningvis leverer Karlsen nok et lett syrlig stikk til sin kollega:

«Heier skal ha honnør for at han forsøker å se saken fra russisk side, men (….). Vår jobb som norske militære er først og fremst å ivareta norsk sikkerhet.»

Det stilles strenge krav til norske offiserer av høyere rang. Ett av kravene er lojalitet til hovedlinjene i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Som høyere befal skal man rett og slett ikke bedrive en personlig form for «utenrikspolitikk», uansett hvor godt begrunnet og klokt man selv måtte synes det er.

Trolig er det mange som vil følge denne saken med interesse videre.




Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!