Gjengene i Sverige viser null respekt: – Ser på politiet som «irriterende fluer»

Svensk politi sliter med å få respekt hos kriminelle gjenger og klaner. Arkivfoto: Fredrik Sandberg / SCANPIX

I en rekke områder av Sverige herjer kriminelle gjenger og klaner, godt organiserte og tungt bevæpnede. Politiet står ofte maktesløse, gjengene bare ler av dem. Hva blir neste trinn i utviklingen?

Det som i stor grad kjennetegner den massive kriminaliteten i Sverige, er at den utøves av sterke, velorganiserte miljøer og grupperinger. Ofte er det etniske klaner som er tett sammensveiset og «lukket» for omverdenen.

Disse grupperingene er «i krig» både med hverandre og med samfunnet. Dessverre ser gjengene og klanene nå ut til å være på fremmarsj, noe Document har omtalt her

«I kjølvannet av koronasmitten kan den organiserte kriminaliteten bli enda råere. I Sverige, som i Norge, øker konkurransen om dopmarkedet. Færre fester og mindre forbruk og økte grensekontroller fører til redusert salg og mindre narkotika tilgjengelig for salg.»

Utfordringene for Sveriges politi- og ordensmakt er enorme, man kan få inntrykk av at det nesten virker håpløst.

Svensk politi disponerer ca. 30 000 personer, hvilket er en temmelig formidabel enhet. (Til sammenligning består den norske politietaten av ca. 17 500 ansatte.)

Selv med en så stor styrke ser svensk politi ut til å kjempe på vikende front mot kriminaliteten i landet. Document har beskrevet denne skremmende utviklingen i vårt naboland ved en rekke anledninger, blant annet her.

«Lovbruddene har blitt så mange at det er fåfengt å lese svenske medier for å få en oversikt. Det er lenge siden bilbranner eller ran skapte overskrifter i Sverige, det skal helst en eksplosjon til for å havne øverst i nyhetsfeeden.»

Et av de grunnleggende problemene med grov gjengkriminalitet i et vestlig, sivilisert og på mange måter «mykt» land som Sverige (og Norge), er at det ofte kreves hardere virkemidler enn det samfunnet uten videre er innstilt på å sette inn. Man prøver helst å vende «godsiden» til, føre dialog og spandere pizza.

Politiet kan lett fremstå som for «snille», og får ikke respekt i de harde, brutale forbrytermiljøene de står opp imot. Hardbarkede gangstere er ikke interessert i å spille bordtennis og drikke brus med sosionom-tanter og kompis-politi. Det er ikke et språk de lytter til.

Mange politifolk er lei av situasjonen og slutter. Mangelen på kvalifiserte og motiverte politifolk er i ferd med å bli en krise i seg selv. I 2017 ble stemningen blant svenske politifolk ble beskrevet slik:

«Nærmere 60 prosent svarer ja på at de ser etter andre jobber, skriver Polistidningen. I fjor sluttet 409 ansatte, hvor nær halvparten av dem var under 40 år.»

I en artikkel i Göteborgsposten settes det søkelys på gjengenes mangel på respekt for politiet. Det gjelder spesielt på steder som beskrives som «särskilt utsatt område».

«Polisen själva menar att ju längre tid ett område står utanför samhällets normer desto svårare är det för polis och andra samhällsaktörer att återta sin auktoritet», skriver avisen.

På bakgrunn av en del grove hendelser i senere tid beskriver artikkelen hvordan gjengene per i dag ser på, eller overser, politiet:

«Signalerna till polisen och det övriga samhället är tydliga. De kriminella gängen är varken rädda för polisen eller särskilt intresserade av den.

Deras huvudfokus är rivaliserande gäng, pengar, narkotika och kontroll över territorium. Gängens friutrymme är relativt stort då de vet att straffpåföljden är mild.»

Man forteller også at gjengenes brutalitet og makt gjør at innbyggerne er redde for å vitne mot dem i retten. Det er samme fenomen som har gjort det mulig for mafia-organisasjoner å blomstre i for eksempel Italia og USA.

Avisen kritiserer den tafatte holdningen fra myndighetene som har latt uvesenet få vokse frem:

«Varningssignalerna har funnits där hela tiden. Tunga forskarrapporter avfärdades och oron från polis och boende viftades bort eller relativiserades».

Journalisten omtaler hvor passivt politikere og byråkrater har forholdt seg, sakene har ikke angått dem personlig:

«Allt det där hände ju på tryggt avstånd».

Man har sagt at det nok «ordner seg», bare man får integreringen på plass. I dag ser man resultatet, et Sverige der en rekke områder preges av krigslignende tilstander. På sidelinjen står en ordensmakt som virker mer og mer kraftløs.