Sakset/Fra hofta

Fredrik Solvang leder Debatten om Sian, vold og ytringsfrihet. Da er det temaet som han bør være lojal mot. Men Solvang er ikke det, han setter seg selv først og tilfredsstiller samtidig sine herrer på Marienlyst. De vil aldri tillate en helt fri debatt om ytringsfrihet og hvem som truer den.

Solvang åpnet med å si at Norge er ett av de land i verden hvor ytringsfriheten står sterkest. Det er tøv og Solvang vet det. Under debatten sørger Solvang for å markere avstand både til Rune Berglund Steen og islamisten som vil ha forbud mot å brenne Koranen.

Solvang vet godt at Rune Berglund Steen står for krefter som ikke tolererer at han ferierer i Tel Aviv og ikke legger skjul på det på Facebook. Han er klar over at hans «venner» plutselig kan bli hans fiender.

Han vet også at hvis islamisten vinner frem med at krenkelse står over ytringsfrihet vil det ikke bli lett for han som homofil. For muslimer blir krenket av åpenlyst homofile.

Så hvorfor kunne ikke Solvang tatt seg råd til å være ærlig og utforskende? Den som har talent har også ansvaret. Solvang har utvilsomt talent. Han kan bruke det til å oppnå en forutbestemt virkning av en samtale, eller han kan tilstrebe sannferdighet.

Dessverre tror jeg ikke en slik debatt lenger er mulig på NRK. Du vil aldri få NRK til å innrømme at det ikke er muslimer som forfølges i verden, men kristne og vantro.

Et relevant eksempel: Paludans provokasjoner får mye oppmerksomhet, akkurat som Sians. Rune Berglund Steen og Rødt vil stenge dem ned. Eller kaste dem til ulvene.

Det er når vi ser hele bildet at vi oppdager hvem som sørger for at dette showet kan kjøre videre med muslimer som ofre.

Dagen etter at det var bråk i Malmø, forsøkte «noen» å trenge inn i Rønneby kirke og tenne på den. Kirken som ligger i nærheten av Rosengård må nå ha vakthold etter gjentatte angrep.

Två personer skadades av stenkastning under lördagskvällens våldsamma upplopp i Ronneby i Blekinge. En av de skadade var polis, den andra var en civilperson. Nu berättar den skadade civilpersonen Naem Sufan för Sveriges Radio om vad som hände under upploppet, då upploppsmakarna ska ha försökt sätta eld på en kyrka.

– Jag var vid kyrkan, 21:50, jag ser folk, alltså de försökte bränna den, massa ungdomar och vuxna. Så jag stod framför dörren och sa att det går inte att göra så. Så jag släckte elden med min jacka, säger Sufan till Sveriges Radio och fortsätter:

– Dom började sparka mig och misshandla mig, och dom försökte komma in i kyrkan. Men dom kunde inte öppna dörren.

Det var altså Sveriges Radio som rapporterte dette. Men Solvang og NRK oppfatter det ikke. De vil ikke høre. Slike nyheter ville ødelegge deres argumentasjon. For at Solvang og NRK skal kunne forstille seg må uvelkommen informasjon holdes ute. Dette gjelder alt som har med multietnisitet, flerkultur, identitetspolitikk, islam, religion, kristendom, flytende seksualitet, Trump osv. å gjøre. Listen er bare blitt lengre og lengre.

Solvang vet det godt. Han tror han gjør det beste ut av det. Men når han bagatelliserer de seksuelle overgrepene mot europeiske kvinner og ranene på åpen gate, volden mot sakesløse, går han langt over streken. Solvang vet at det skjer i et økende omfang. Likevel bruker han billige retoriske triks for å sette fast Lars Thorsen.

Kvelden bød på et par overraskelser.  Anine Kierulf er blitt en reell forsvarer av ytringsfrihet, dvs. hun forstår hva det handler om. Den må koste noe, ellers er den ikke noe verdt.

Politidirektør Benedicte Bjørnland derimot forstår det ikke. Hun sier at selvfølgelig skal Sian få forsvar selv om de har synspunkter og verdier som er stikk i strid med det anstendige mennesker i Norge mener.

Der og da strøk hun. Kierulfs poeng var at man der og da aldri kan vite hvem som har rett. Det kan være at provokatører fremkaller noe som vi ellers ikke ville sett. Dette poenget har Document trukket frem flere ganger i forbindelse med Paludan og Sian.

Men venstresiden og islamister vil stenge dem ned. De ser ikke noe behov. De er enige om at det som ikke hører hjemme, skal ut. Slik sett er de et slags speilbilde av den utvisning Thorsen snakket om, som Solvang foretrakk å kalle deportasjon. Mediene sørger alltid å velge et mest mulig belastende språk og Sian forstår ikke hvor farlig det er og går selv i baret.

Bjørnland har ikke noe med å komme med en verdivurdering av samfunnsdebattanter i mediene. Det bekrefter det inntrykket vi får fra grasrota – at politiet er ved å oppføre seg diskriminerende overfor nordmenn som havner i konflikt med muslimer. Det er skrekkhistorier i vente som mediene ikke vil ta i.

Dette vet Solvang. Han vet at det er mange historier som NRK aldri ville publisere. Likevel avslutter han med at ytringsfriheten står sterkere i Norge enn i mange andre land.

Forstår ikke privatpersonen Solvang at hvis han vil kunne være en fri og frank homofil som reiser til Tel Aviv så må han forsvare ytringsfriheten ubetinget. Den har mange og sterke fiender og noen av dem kamuflerer seg. Den kan ikke bli en brikke i et større spill.

Foruten Kierulf var også justisminister Monica Mæland befriende klar på forskjellen mellom vold og ytringer og hun slo ned på de som sier at de blir så krenket at det er krenkerens skyld at de blir voldelige.