Norge tidlig 1990-tall: 12 av skuespillerne som deltok i NRKs storsatsing, «Vestavind». Bak f.v. Dennis Storhøi, Lasse Lindtner, Nils Sletta, Espen Skjønberg, Per Jansen, Sven Nordin, Bjørn Skagestad. Foran f.v. Hildegun Riise, Wenche Foss, Mona Hofland, Liv Osa og Anne Marit Jacobsen. Foto: Morten Holm / NTB / Scanpix

Suksessen til europeiske tv-serier der handlingen er lagt til perioden før masseinnvandringen eller til lokalsamfunn som ligger utenfor det multikulturelle nedslagsområdet, forteller noe om behovet for å hvile våre plagede, rastløse sjeler i en gjenkjennelig, oversiktlig verden.

En ung serieanmelder i A-Magasinet, Adriane Lilleskaret Lunde, er begeistret for en omfattende australsk tv-serie hun i utgangspunktet tenkte passet best for godt voksne mennesker, «Et sted å høre til».

Den åpner med at den styrtrike og korrekte enkemannen George Bligh forelsker seg i en jødisk sykepleier, som kommer hjem fra Europa til Australia noen år etter at 2. verdenskrig er over. Moren og matriarken Elizabeth er ikke blid, men det er anmelderen: «Jeg er hekta.» Og det til hennes egen forundring:

Det er femtitallsscener fra et liv på den australske landsbygden, scener jeg trodde var forbeholdt mennesker over seksti. Selv er jeg i tjueårene og bergtatt. Hva skjedde?

Jeg tror det som skjer, er at vår multikulturelle, globale, urolige tid, preget av angst for terror, uro over kulturkonflikter, de utmattende islamdebattene, bekymring for valutafall, jobber som blir borte og mulig boligboble, pandemier fra Asia og andre ting som gnager på psyken, så trenger vi å synke ned i en enklere verden.

Lilleskaret Lunde beskriver det slik, i mer abstrakte, upolitiske termer:

Med sin friksjonsfattige og trygge verden treffer den en nerve, i tiden og i meg.

«Med hjartet på rette staden» («Heartbeat» er engelsk originaltittel) er kanskje det klassiske eksemplet på avslappende og terapeutisk nostalgi i tv-form. Det er en britisk dramaserie som gikk på ITV fra 1992 til 2010. Handlingen i serien foregår i den fiktive småbyen Aidensfield i Yorkshire. Handlingen er lagt til 1960-tallet, og er sentrert rundt livet på en liten politistasjon, en pub og et bilverksted/begravelsesbyrå, kan vi lese på Wikipedia.

Andre vil kanskje nevne «Downton Abbey». Danmark har kost seg med «Matador» og «Krøniken».

I Norge vitner serier som «Vestavind», «Himmelblå», «Hvaler», «Heimebane»,  «Side om side» og «Lykkeland» om nostalgibehovet i befolkningen.

Det handler om det Jahn Teigen synger om i låten «Mil etter mil»: «Hvil deg nå, du er sliten».

Kjøp Halvor Foslis bok her!