Sakset/Fra hofta

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide strener til et nytt møte etter videokonferanse med NATO-kolleger 2. april. Foto: Vidar Ruud/Scanpix

Den såkalt nordiske modellen bygget på samarbeid mellom stat, næringsliv og fagforeninger. Den hadde sterke korporative trekke. Nå bygger staten ut et samarbeid med store hjelpeorganisasjoner, som har de samme korporative trekk.

Korporativt vil si at de er sammenfiltret på en usunn måte.

NGO’ene er ikke lenger non governmental organizations, men er å ligne med store korporasjoner. Milliarder står på spill. Organisasjonene driver med arbeid som bestemmer norsk utenrikspolitikk.

Terje Tvedt har beskrevet det han kaller det humanitær-industrielle prosjekt. Siden formålet er godt er det unntatt for vanlig samfunnskritikk.

Godhet er et trumfkort i norsk debatt. Det er nok å se hvordan organisasjonene nå støtter hverandre i at Norge må hente migranter fra Moira-leiren på Lesbos. Det er lite gehør for dette blant borgerne, men NGO’ene bryr seg ikke om folkemeningen. Hvis den går dem i mot, blir den stemplet.

UD har nå inngått en avtale med NGO’ene på 6,8 milliarder over fem år. Avtalen understreker symbioseforholdet mellom stat og hjelpeorganisasjoner. De er blitt som siamesiske tvillinger.

Norge inngår milliardavtale med humanitære organisasjoner

Norge har inngått avtaler om partnerskap med en rekke humanitære organisasjoner for til sammen 6,8 milliarder kroner.

– Avtalene vi nå inngår, vil gi forutsigbare og fleksible rammer for våre viktigste norske humanitære partnere, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Flyktninghjelpen inkludert NORCAP, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Caritas Norge omfattes av den nye partnerskapsordningen, som gjelder for fire år og har en årlig ramme på 1,7 milliarder kroner.

Økt behov

De siste årene har de humanitære behovene i verden økt til tross for at giverlandenes humanitære budsjetter aldri har vært større, ifølge Søreide.

– Med covid-19 kan det ventes at behovene vil øke ytterligere, sier hun.

Avtalene inngås mellom Utenriksdepartementet og organisasjonene etter en åpen søknadsprosess.

Vil gi bedre resultater

Partnerskapet gir mulighet til å jobbe mer langsiktig, mener både Redd Barna, Caritas og Norsk Folkehjelp.

Dette vil gi bedre resultater, slår generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna fast. Hun mener Norge er et foregangsland på dette området.

Norges Røde Kors mener at avtalen gir forutsigbarhet.

– Vi setter pris på anerkjennelsen denne avtalen gir til den innsatsen frivillige gjør i sine lokalsamfunn verden over, sier generalsekretær Bernt G. Apeland.

Kan øke koronarespons

Både Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp kan trappe opp sin innsats for sårbare samfunn som trues av koronapandemien, som følge av avtalen.

– Arbeidet er i gang, men vi forbereder oss på enorme behov hvis pandemien slår til for fullt i områder hvor de mest sårbare menneskene bor tett, og hvor mangelen på vann og sanitære tjenester er prekær, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Hverken utenriksministeren eller oranisasjonene synes å ta inn over seg at epidemien fører til en empati-tretthet. Folk har nok med seg selv. I tillegg kommer enorme økonomiske omkostninger, både for den enkelte og staten. Det ligger an til skatteøkninger i lang tid fremover. Likevel mener NGO’ene og UD at Norge bør ta på seg enda større forpliktelser.

 

Hvis du er betenkt over statens dominerende rolle:

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: