Kommentar

Tolv av legene som har dødd av covid-19 siden utbruddet begynte. 

Minst 14 italienske leger har ofret livet i kampen mot koronaviruset. De fleste var i 60-årene, én ble bare 57 år.

– De ble sendt i krigen uten våpen, sier Filippo Anelli, leder av den italienske kirurgforeningen, Fnomceo.

Det verserer mange historier om heltemotet til dem som kjemper i første linje mot koronaviruset. Noen av dem ofret alt, også livet. Det er vanskelig å vite det eksakte antallet, men minst 14 italienske leger har dødd av viruset siden utbruddet, skriver Corriere della Sera, som bygger på daglig oppdaterte opplysninger fra nettsiden til kirurgforeningen.

Torsdag ble fem nye navn lagt til.

Giuseppe Finzi (62) var sykehuslege i Parma. Luigi Frusciante (71), som pensjonerte seg i fjor, var fra Como, samme by som lungelege  Giuseppe Lanati (73). Antonino Buttafuoco (66), allmennlege fra Bergamo, døde onsdag. Luigi Ablondi (66), direktør for Ancelle-klinikken i Cremona, tidligere direktør for sykehuset i Crema, døde tirsdag.

Italias helsearbeidere er hardt rammet av viruset, om lag 3000 er smittet, hvilket utgjør hele 8,3 prosent av samtlige smittede i landet.

– Vi kan ikke lenger tillate at våre leger, våre helsearbeidere, blir sendt for å kjempe mot viruset uten tilstrekkelig utstyr [italiensk: «a mani nude», direkte oversatt: med bare hendene]. Det er en ulike kamp som skader oss, skader landets innbyggere, og skader landet, sier Anelli bittert.

Dette er historiene om menn som befant seg i frontlinjen i kampen mot en fiende som trolig ble undervurdert i starten. De var de første til å utsette seg for fare for å redde andres liv, men de endte med å være ute av stand til å redde sitt eget.

Som for eksempel Mario Giovita (65), opprinnelig fra Catania («Et eksempel på selvoppofrelse og menneskelig varme», ifølge ordføreren i den sicilianske byen), virket som lege i Caprino Bergamasco. Marcello Natali (57) fra Bologna, leder for lokallaget av Fimmg, den italienske foreningen for familieleger i Lodi. Han hadde praksis i Codogno, nullpunktet for utbruddet i Italia. Roberto Stella (67), leder for legeforeningen i Varese, som var på post i klinikken sin i Busto Arsizio helt til dagen han døde. Ivano Vezzulli (61) fra San Rocco al Porto, var lege for en forening for mennesker med funksjonsnedsettelser i Codogno, og for fotballungdomslaget i Piacenza. Franco Galli (65) var allmennlege i Medole i Mantua, Massimo Borghese (63) jobbet i Napoli, Raffaele Jura (80) var leder for lungeavdelingen i Como, Carlo Zavaritt, også i åttiårene, var barnelege i Bergamo, Giuseppe Borghi (64) lege i Casalpusterlengo.

Ikke bare leger har ofret livet, også sykepleiere og ansatte i ambulansetjenesten 118. Diego Bianco (47) fra Bergamo er en av dem.

– Legene er sinte og utmattede av stadige drypp av dårlige nyheter. De er skremt av et stadig stigende antall smittede, noe som kunne ha vært unngått dersom våre ledere hadde hørt på oss fra starten av, sier Filippo Anelli.

– Vi har skrevet brev med appeller om at legene måtte få smittevernutstyr siden februar, også for å hindre at de ble en smittekilde mot sine egne pasienter, mot de svakeste av våre medmennesker, de som er svekket av sykdom og alderdom. Nå føler vi oss glemt og oversett.

Les også