Tysklands statsminister Angela Merkel samtaler med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Istanbul den 24. januar 2020. Foto: Guido Bergmann / Bundesregierung via Reuters / Scanpix.

Den tyrkiske presidenten får belønning av Angela Merkel for å true Hellas’ grenser: På EU-toppmøtet forrige mandag i Brussel fikk han presentere sin liste med krav om det han forlanger fra Merkel og resten av EU, skriver Die Welt.

Krav nummer en fra Erdogan er visumfri tilgang for tyrkere inn i EU. Dette har Erdogan krevd i flere år. Han kom til Brussel for å presse igjennom dette. Hvis han får gjennomslag, kan det komme til å tre i kraft allerede fra neste år.

Erdogans lynangrep med flyktninger på den greske grensen har rystet de europeiske lederene i en slik grad at de nå er klare til å bli med på nesten hva som helst, skriver Die Welt.

Det ser ut som om det lønner seg å være bølle overfor europeiske ledere. De bøyer unna. Det er altså ingen i EU som setter grenser for despoter utenfra som truer unionens medlemmer. Hører vi ikke ellers at vi trenger denne unionen for å stå sammen? Og den vil beskytte oss? Skal lure på om Hellas føler seg beskyttet. Enn vi andre? Hvor lenge har vi tenkt å finne oss i å bli ledet av Angela Merkel?

Allerede mandag kveld før møtet med Erdogan så det ut som Merkel var villig til å åpne sekken med varene den tyrkiske presidenten kom for å få, skriver den tyske avisen Die Welt.

Erdogans andre krav på Brussel-møtet var tollfri tilgang til EU. Det gjelder særlig tyrkiske landbruksprodukter, som forventes å øke tyrkisk landbrukseksport til EU med 95 prosent hvis utvidelsen av tollunionen blir en realitet. Disse forhandlingene ble suspendert i juni 2018 på grunn av de pågående menneskerettighetsbruddene i Tyrkia.

Merkel kan være villig til å gi alt Erdogan ber om, hvis han på sin side lover at flyktninger skal få være i Tyrkia. Men tilsier nylig erfaring at man kan stole på det han lover?

Dagen før møtet i Brussel, det vil si søndag ettermiddag var den tyrkiske presidenten i toppform under en tilstelning i Istanbul, og underholdt forsamlingen med blant annet denne meldingen til den greske regjeringen om migrantene ved den greske grensen:

– Hallo Hellas, disse menneskene kommer ikke til å bli hos dere. De kommer bare til dere for å reise til andre land i Europa. Hvorfor plager det dere?

– Så åpne porten for dem.

Bare 28 timer senere var Erdogan i middag med EU-toppene i Brussel, og presset igjennom forhandlinger om punktene i 2016-avtalen, som europeiske ledere hittil har latt ligge eller nektet å forhandle om.

Visumfri tilgang for tyrkere til EU vil bety mye for Erdogan, da det vil gi ham en stor innenlandsk prestisje. Men hva betyr det for Europa?

Ettersom vi vet at falske pass florerer, kan hvem som helst komme seg inn i Europa via Tyrkia, bare de har muligheten til å kjøpe seg et tyrkisk pass. Betyr visumfrihet for tyrkere fritt leide til Europa for terrorister og andre som til enhver tid befinner seg i Tyrkia?

Det andre Erdogan ønsker, er altså tollfri adgang til EU. Noe som etter all sannsynlighet vil være en ny spiker i kisten for en allerede presset landbrukssektor.

Det tredje punktet han kan få gjennomslag for, er at EU og Tyrkia skal gjenoppta forhandlingene om å sette opp en sikkerhetssone i Syria nær den tyrkiske grensen, med EUs økonomiske støtte.

Da Tyrkia rykket inn i Syria 9. oktober i fjor med det offisielle formålet å etablere en 30 kilometer bred sikkerhetssone, var det taust fra EU til tross for gjentatte oppfordringer fra Erdogan om politisk støtte.

For det fjerde krever Erdogan at de suspenderte regelmessige møtene mellom Tyrkia og EU igjen skal finne sted i fremtiden. Det vil styrke Tyrkia internasjonalt og øke presset for å inngå gjensidige avtaler mellom Tyrkia og EU, skriver Die Welt.

Merkel erklærte at hun vil kjempe «hardt» for at avtalen mellom EU og Tyrkia skal tas til et «nytt nivå», skriver Die Welt. Hvis det innebærer å si ja til Erdogans fire krav, er det alvorlig for hele Europa.

Med eller uten koronavirus ville det være på tide å sette ned foten for Erdogans krav. Ikke minst burde det være et folkekrav at en norsk regjering ikke følger EU og Angela Merkel i ett og alt. Ikke minst siden vi faktisk står utenfor unionen. Som Christian Tybring-Gjedde påpeker, er Høyre og Arbeiderpartiet like som to dråper vann i utenrikspolitikken. Så et skifte til Støre vil ikke forbedre forholdet til EU.

Erdogan møter opp i Brussel og sier «Bø!», og det er nok til at EU med Merkel i spissen hopper velvillig som alltid. Det er fare for at EU legger på bordet det diktatoren forlanger. Det vil ha en uheldig dominoeffekt på alle europeiske land.

Flyktninger har vist seg å være et effektivt våpen som forhandlingskort med EU. Erdogans motytelse for sine fire krav er lovnad at den gresk-tyrkiske grensen være stille igjen – for den som tror på det.

Erdogans neste trekk kan være å presse på for å gjenoppta de låste forhandlingene om tyrkisk medlemskap i EU. Europa er overmodent for nytt lederskap, som evner å stå i mot en diktator.

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!