Vi har bare kjent et lite pust av de pestene som herjet Europa for noen hundre år siden. Hvis antall smittede blir stort nok, har vi ikke helsevesen til å håndtere det. Vi tror at vi skal bli tatt vare på, men opplever plutselig at vi er overlatt til oss selv. Coronaen understreker en følelse som har vært underveis lenge: Vi er alene. Pieter Brueghel: Dødens triumf.
De siste dagene har vi sett frykt gå over i panikk og hysteri. Det er på tide med en realitetssjekk. Eller som Franklin Delano Roosevelt sa: The only thing we have to fear is fear itself.
Men noen tjener også på frykt og panikk. Det er som svartebørs under krigen.
Resistance-mediene og Demokratene har lenge ønsket seg en økonomisk krise. Hvis det er det eneste som kan felle Trump. So be it.
Nå er det coronaviruset som skal gjøre jobben. Derfor hausses frykten og Trump henges ut som den skyldige.
Alarmisme og trusler
Dette er ren panikkspredning og alarmisme.
John Stuart Mill skrev om ytringsfrihet at man godt kan beskylde kornhandlere for å være spekulanter. Men hvis du står utenfor hans hus, foran en sint mobb og sier at her bor mannen som er skyld i at barna dine sulter, så er det snakk om oppvigleri og en klar trussel.
Demokratene og Resistance-mediene har lenge beveget seg i et slikt terreng. Hver eneste dag hamrer de presidenten.
Da han innførte innreiseforbud fra Kina beskyldte de ham for rasisme og fremmedfrykt. Når smitten sprer seg beskylder de ham for å gjøre for lite. -Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres.
Alarmistene snakker til et senter i hjernen som er hevet over rasjonell input. Hvis frykten først får grep skal det mye til å slå den tilbake.
Det er det som gjør at folk hamstrer. I helgen ble det meldt om tomme butikkhyller i Storbritannia. Kjedene begynte rasjonering.
Hva er det som gjør at folk er så mottagelige for panikk?
Boblen sprekker
Et liv i komfortsonen i flere tiår, der levestandarden for de fleste bare har pekt en vei. Samfunnet er opptatt av å eliminere all risiko. Vi tror vi ikke lenger er sårbare.
Det er denne tryggheten som coronaen ryster.
Det er derfor en eksistensiell frykt vi kjenner på. Virkeligheten var ikke trygg likevel. Gulvet kan forsvinne under bena på oss.
Dette er en primærangst vi har med oss fra spebarnsstadiet.
Mennesker som er slått av frykt kan tro hva som helst. De er mottagelige.
I USA har ikke Resistance-mediene noen hemninger. De er villig til å spille hasard med nasjonen, bare de får fjernet Trump.
De klarte ikke fjerne ham med Russland, Ukraina og riksrett. Kanskje frykten gjør susen.
Dette er gambling med nasjonens ve og vel.
Globalisme
Når politikere uttaler seg i en krisesituasjon gir de svar hvor de også tenker på konsekvenser for dem selv. De helgarderer. De gir aldri helt ærlige svar, hvis det setter dem selv i et dårlig lys.
Når det gjelder coronaen er hele den politiske og mediale klassen ute og kjøre. Dette er den første epidemi som viser hvor sårbar verden er blitt pga åpne grenser. Erna og Angela og Ursula er livredde for at det skal forplante seg til et krav om gjeninnføring av grensekontroll.
Kina
USA oppdager at Washington har latt Kina overta produksjonen av nesten alle deres medisiner. Det skjedde da Kina ble sluppet inn i Verdens handelsorganisasjon. Kapitalisme skulle modernisere og humanisere Kina, sa man. I stedet var det Kina som gjorde kapitalismen til et våpen for global dominans.
Amerikanske farmasøytiske bedrifter flyttet til Kina fordi lønningene var lavere og profitten høyere. De politiske omkostningene ville ikke Obama se.
I forrige uke skrev en kommunistisk avis at Kina burde stanse eksporten av medisiner til USA, for å lære dem en lekse. Beijing er irritert på kritikk. Beijing tåler ikke lenger kritikk.
Kjersti Strømmen
Kjersti Strømmen fortalte at opptak som hyller president Xi Jinping for å ha reddet Kina fra virusepidemien, blir møtt med raseri blant vanlige folk. Det er de som har betalt prisen: Folk er blitt stengt inne i sine leiligheter, sykehusene har vært overfylt og folk har blitt avvist. Hvor mange liv denne hardhendte politikken har kostet, er det ingen som vet. Det er kommunisme i praksis: Prisen spiller ingen rolle. Menneskeliv spiller ingen rolle.
Slik Beijing behandler kineserne vil de også behandle resten av verden, når makten er der.
Det burde inngå i vår beredskap, men er helt fraværende.
Alarmisme
Mediene i Norden er mottagelige for panikkspredning. Fordi det selger, og fordi det tar blikket vekk fra mer ubehagelige konfrontasjoner, som Erdogans invasjon av Europa.
Kombinasjonen av migrantinvasjon og corona-invasjon hadde potensial til å skape frykt som ingen politiker kunne regne med å styre.
Edruelighet
Vi savner edruelighet og en viss pragmatisme: Man må kunne avveie risiko. Å leve er farlig. Europa har økt risikomomentet de senere år. Men de ansvarlige vil ikke snakke om hva faktorene består i.
Slik tjener coronaen til å flytte oppmerksomheten vekk fra invasjonen fra øst, men samtidig er frykten ustabil.
Corona-tretthet
Vi har nådd et nivå på corona-dekningen som gjør oss matte. Livet må gå videre. I et øyeblikk man gir etter for frykt, angst og går i panikk-modus, mister man den mentale balansen som vi tror er en forutsetning for å treffe fornuftige valg og bevare den mentale helsen.
Vi bør heller tenke over resultatene av globalisme og hvilke tiltak som bør iverksettes for å gjenvinne kontrollen.
Et område hvor ingen vet hvem som kommer og går, er åpen for panikk.
Det er bare å skrike «brann». Det har vi nå fått demonstrert.
Bør ikke trekke noen lærdommer av det?
Coronaen vil ha store samfunnsmessige konsekvenser. For å ane omrisset av dem, bør man lese:
Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!
Og hvis man skal forstå invasjonen av Europa og den merkelige stemningen den skaper
Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.
