Sakset/Fra hofta

Migranter befinner seg ved bredden på tyrkisk side av elven Evros, en naturlig grense mot Hellas, den 3. mars 2020. Foto: Marko Djurica / Reuters / Scanpix.

Rundt 4000 grekere som bor i nærheten av grensen mot Tyrkia ved grenseovergangen mellom Pazarkule og Kastanies, har bevæpnet seg og begynt å patruljere området for å hindre migranter i å ta seg ulovlig inn i Hellas.

Det går frem av en reportasje som Hellas-korrespondent Deniz Yücel har gjort for Die Welt.

Etter at tyrkiske myndigheter nylig gav migranter i landet fritt leide til Europa, har Hellas’ grense mot Tyrkia opplevd et voldsomt migrasjonstrykk. Grenseområdet ved Kastanies har vært arena for sammenstøt mellom gresk politi og migranter som tyrkerne selv har befordret dit, for siden å forhindre dem fra å returnere til tyrkisk territorium.

Selv om greske grensevakter har gjort en innsats for å holde migrantene unna, har altså privatpersoner i Hellas besluttet å patruljere grensen selv for å hindre at migranter klarer å unngå greske myndigheters kontroll. Grekere har i praksis dannet private militser.

«Villmarka er rett utenfor her», sier Yorgos med ru stemme. «Det er lovløst her. Vi kommer ikke til å la noen slippe igjennom til Athen, ikke en eneste én!». Yorgos er en av dem som vokter Hellas’ grense mot Tyrkia, selv om han hverken er soldat eller grensepoliti – i likhet med tusener av andre her. Og det er overraskende at han overhodet snakker med oss. Når alt kommer til alt, ville han akkurat banke oss opp.

Den tyske storavisens korrespondent og teamet hans befinner seg langs en grusvei ikke langt fra grenseelven Evros. Gruppen må stoppe ved et sjekkpunkt som er satt opp av en milits. Medlemmene har pickuper, våpen og kamuflasjeuniformer. Reporteren får ikke lov til å bevege seg videre. Militsmedlemmene ønsker ikke journalister i nærheten.

I området skal det befinne seg fem hundre privatpersoner som patruljerer. Langs hele grensen rundt 4000. De beveger seg frem og tilbake langs grensen på utkikk etter migranter.

De fleste av dem har militære antrekk. Mange har et gavær, en stokk eller begge deler. De ser ikke på seg selv som militser eller borgervern. Bare som «frivillig lokalbefolkning» som forsvarer landet sitt.

Medlemmene mener at de er på rett side av loven selv om de anholder migranter:

De har overlatt alle til politiet, sier de. De har kun benyttet vold mot de få som selv var aggressive. Men de fleste skal ha vært redde.

På spørsmål om hvorfor militsene gjør dette, svarer Yorgos: «Hellas er ødelagt, vi kan ikke hjelpe disse menneskene.» Det har han gjort før, men ikke nå lenger. Alt er annerledes nå, sier han: Det er konflikt mellom Tyrkia og EU, og Hellas er frontlinjen.

Også Nikos er med i militsen. Han anser dette arbeidet som helt essensielt:

«Hvis vi slapp dem forbi, ville hele Hellas, hele Europa, falle i mørke.»

Die Welts reporter finner veien til et møte i en offentlig bygning hvor 600 frivillige grekere som er kommet fra hele landet for å patruljere grensen, skal koordineres. En kvinne i forsamlingen identifiserer ham som en inntrenger.

«Vi vil ikke ha journalister her!» roper hun så høyt at hun avbryter møtet. «Ut herfra!». Vi svarer at vi er invitert. Vi er sjanseløse. Vi går.

Reporteren treffer siden en mann som arbeider i grensepolitiet. Militsene gjør grovarbeidet her, sier han. Det er et landlig område som også er jaktterreng. Alle har våpen. «Det er krig her», fastslår han.

På vei hjem fra oppdraget møter korrespondenten en egyptisk migrant som sier han er 23 år og heter Mohammed. Han er blitt banket opp av gresk politi, forteller han. De tok fra ham passet og mobiltelefonen.

Etter hvert som historien skrider frem, merker korrespondenten at migranten motsier seg selv. Han vil bare finne seg jobb ett eller annet sted, så han kan betale tilbake de 2500 dollarene familien gav ham med på reisen, sier han.

Som egypter har han null sjanse til asyl. Kanskje hans beste håp er å skaffe seg en falsk identitet. Men til det behøves mer penger, som han vanskelig kan skaffe på lovlig vis.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

 

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 395 til 250 kroner!