Sakset/Fra hofta

Avdelingsoverlege ved legevakten i Asker og Bærum Germar Schneider tester en person for koronaviruset i en bil utenfor legevakten mandag morgen. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

«Jorun» har besøkt Milano i Nord-Italia, og sist torsdag var hun i Paris, i et område hvor det også er påvist korona-smitte. Lørdag kveld følte hun seg så syk at hun ringte legevakten i Tønsberg for å be om å bli testet for mulig korona-smitte. To døgn senere er hun ennå ikke blitt testet. Helsevesenet skylder på at de mangler test-utstyr.

«Jorun» sendte mandag ettermiddag denne eposten til oss i Document:
Hei. Er sjokkert etter å ha blitt avvist av både legevakt og fastlege for å få tatt test på tross av sykdomstegn og flyreise/opphold i utlandet.  Det norske folk vet ikke at det kun er noen ytterst få som får lov å bli testet ..begrunnelsen er at de nesten ikke har testutstyr. Dette er krise ..de har ingen kontroll på smitteutbrudd eller syke …
Etter dette har jeg selv snakket med henne på telefon. «Jorun» er selvstendig næringsdrivende og har «ikke råd til å bli syk». Hun reiser mye i forbindelse med jobben, og sist torsdag var hun på en messe utenfor Paris, en messe hun betegner som «et slags China Town».  Her er et sammendrag av hennes historie:
Lørdag ettermiddag fikk jeg feber og hoste. Jeg kom da til å tenke på at jeg kunne ha blitt smittet av korona-viruset, så jeg tok kontakt med legevakten i Tønsberg. Utifra min forklaring – om at jeg hadde vært i Paris – kunne de for det første ikke se at jeg var i risikogruppen, og dernest sa de at de måtte være veldig restriktive på hvem som kunne få testen, for de hadde så få av den tilgjengelig. De ba meg ringe Folkehelseinstituttet (FHI), som skulle åpne kl 09 på søndag. Dette for å  høre om det var noen nye opplysninger om det området jeg hadde vært i. 

 

Søndag morgen ringte jeg FHI, men der kom jeg bare til en generell opplysningstjeneste, så de henviste meg til legevakt eller fastlege. Jeg ringte da legevakten, hvor jeg sa at FHI hadde henvist meg tilbake til legevakt eller fastlege. Etter et par timer ble jeg oppringt av en lege fra Legevakten. Han argumenterte sterkt for at jeg ikke kunne bli testet. Jeg glemte der og da å si at jeg i uken før også hadde besøkt Milano i Nord-Italia. Legen jeg snakket med var tydelig uvillig til å ta mine bekymringer på alvor. Han lurte på om jeg led av angst. Det hele var så ubehagelig at jeg begynte å gråte i telefonen.

 

I dag morges, mandag, ringte jeg min fastlege. Jeg hadde i mellomtiden kommet på at jeg også hadde vært i Milano, så jeg ga beskjed om det. Da jeg ba om å bli testet for mulig korona-smitte, beklaget kontorassistenten ved å henvise til at de måtte først kontakte kommunelegen og/eller FHI, fordi de hadde slik mangel på testutstyr. Hun understreket at det ikke var vrangvilje fra deres side, men at legene var bastet og bundet av retningslinjene fra helsemyndighetene. Litt senere fikk jeg en oppringing fra en annen kontorassistent som sa at siden jeg hadde vært i Nord-Italia, kunne det kanskje bli aktuelt å teste meg. Hun skulle få legevaktlegen til å ringe meg opp igjen.

 

Det gjorde han, og det ble også en selsom samtale. Han forsøkte å snakke meg vekk fra dette, og mistenkeliggjorde meg fordi jeg ikke hadde sagt noe om Milano i samtalen med Legevakten på søndag. Det var åpenbart at han hadde sjekket journalen før han snakket med meg. Samtalen endte ikke med noen konklusjon, men legen lot det henge i lufte ved å si at jeg «muligens ville få en telefon med tilbud om å bli testet, etter kl 16». Jeg sa da at hvis jeg ikke kunne bli testet for korona hjemme, så måtte jeg da kunne oppsøke legevakten for å få tatt nødvendige prøver for å få fastslått sykdomsbildet, for jeg var jo syk. Det fikk jeg streng beskjed om ikke å gjøre. Jeg kunne heller ikke regne med å få tatt noen blodprøve hjemme, om det ble slik at de likevel ville teste meg for korona-viruset.

 

Situasjonen opplevdes som håpløs, jeg var syk, men kunne ikke få hjemmebesøk, og jeg kunne ikke besøke legevakten for å finne ut hva jeg led av.

 

I helgen har jeg murt meg inne på soveværelset. Min mor på 83, som er på besøk, går rundt med et skjerf foran munnen og setter mat utenfor døren til rommet mitt. De tomme tallerkene henter hun så, påkledd sine egne skinnhansker.
«Jorun» sendte også en lenke til en artikkel fra New York Times som omtaler området hun besøkte i Paris sist torsdag. Vi fant hennes opplysninger graverende, særlig ettersom redaksjonen også har fått meldinger om det er flere som ikke føler at helsevesenet tar dem på alvor i forhold til mulig korona-smitte. Vi ringte umiddelbart Folkehelseinstituttet, der vi ble satt over til en medievakt som ikke kunne svare på spørsmål, med den begrunnelsen at «det koker her».
Kl 14:46 sendte vi følgende epost til medievakten:
Jeg jobber nå med en sak hvor en selvstendig næringsdrivende i snart to døgn har forsøkt å få testet seg for mulig smitte av corona-viruset. Til tross for at hun er syk med influensa-symptomer, og til tross for at hun har opplyst til helsevesenet at hun har besøkt områder i Frankrike og i Nord-Italia hvor det er påvist smitte, har hun ennå ikke blitt testet.   Tvertom føler hun seg mistenkeliggjort, og hun har også fått opplysning av sin fastlege om at det er så få tester tilgjengelig…
På den bakgrunn har jeg følgende spørsmål:
  1. Er testen som taes ved mistanke om corona-smitte en test som er allment tilgjengelig i helsevesenet og som det må forventes at alle større helseforetak har god tilgang på? Oppgi gjerne antall tester som finnes tilgjengelig per i dag. Hvis svaret er nei, blir neste spørsmål:
  2. Hvem lager testene? Lages de lokalt eller importeres de?
  3. Er testene dyre?
  4. Hva gjøres generelt for at helsevesenet, også ute i distriktene kan gjennomføre testing, og da fortrinnsvis hjemmetesting, fortløpende?
18 minutter senere mottok vi følgende svar fra Folkehelseinstituttet:

Hei igjen, takk for henvendelsen. Det er mange mediehenvendelser nå, i dag må vi ha følgende system for mediehenvendelser:

  1. Journalister kan møte opp og få en samtale en-til-en på pressemøte i Lovisenberggata 8 kl. mellom kl. 18-19
  2. Du kan bli oppringt ang. spørsmålene dine en gang mellom 18-19.

Jeg takket ‘ja’ til tilbudet om en-til-en-samtale, så ny sak vil bli publisert etter den samtalen.

Oppdatering: Rett etter kl 16 fikk «Jorun» beskjed om at hun vil få et hjemmebesøk for å bli testet for mulig koronasmitte i løpet av ettermiddagen/kvelden.

Har du tips eller egne erfaringer med hvordan helsevesenet i Norge takler korona-viruset, så send oss et tips. 

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!