Thomas Borgen, den gang han fortsatt var den dynamiske lederen for Danske bank, 24. juli, 2014. Den gang visste han hva som foregikk i Estland, men han sa ingenting, og derfor er han nå saksøkt for 3,6 mrd kroner. Foto: Ritzau Scanpix/via REUTERS/NTB Scanpix
Oljefondet og Kommunenes landspensjonskasse (KLP) kan tape hundrevis av millioner kroner på investeringer i Danske bank. Norske Thomas Borgen er saksøkt for 3,6 mrd kroner, men bakom lurer Russlands president, Vladimir Putin.
For de av oss som har banklån og gjeld, kan finansverdenens omgang med summer med mange nuller forekomme uvirkelig, men det dreier seg om sparepengene og/eller oljeformuen til det norske folk, så følg med!
Torsdag saksøkte Oljefondet og KLP, sammen med 153 andre internasjonale og institusjonelle investorer, den tidligere lederen for Danske bank, nordmannen Thomas Borgen, for vel 3,6 milliarder kroner.
Selv om Borgen fikk en etterlønn og bonusutbetaling på vel 35 millioner kroner (DN) da han trakk seg som sjef i 2018, og selv om han har investert i et hyttepalass til vel 40 millioner kroner på Høgevarde i Flå (Finansavisen), er det like lite sannsynlig at saksøkerne får tilbake pengene de har tapt, som at Thomas Borgen må selge hyttetunet i Flå.
Nøyaktig hvor mange hundre millioner du, jeg og andre norske «kunder» ligger an til å tape vites ikke, men ifølge Dagens Næringsliv, er det store summer.
KLP er blant investorene som kan ha tapt penger i hundremillionersklassen. KLP opplyser ikke om hvor stort erstatningskravet vil bli, men opplyser at det skal «regnes ut basert på investorens til en hver tid gjeldende eierandel og transaksjoner i perioden». (DN)
Ifølge en aksjonæroversikt fra Bloomberg er NBIM (Norges Bank Investment Management) fjerde største aksjonær i banken, med drøyt tre prosent av aksjene. I så fall er aksjene i dag verdt vel 3,2 milliarder danske kroner, eller vel 4,4 milliarder norske kroner. På to år har Danske Bank-aksjen falt cirka 45 prosent. (DN)
Det belgiske selskapet Deminor Recovery Services leverte torsdag søksmålet til retten i Lyngby. I en pressemelding skriver de hvorfor det er den avgåtte banksjefen personlig, og ikke Danske bank, som saksøkes
Deminor mener at investorer ble villedet om bankens virkelige situasjon fra februar 2014, dvs. da den tidligere administrerende direktør og andre medlemmer av toppledelsen i følge Bruun-rapporten ble orientert i detalj av internrevisjonen om den ulovlige virksomheten i Estland og den betydelige risikoen banken hadde på konsernnivå. Vi siterer Bruun-rapporten: ”I begynnelsen av 2014, etter en rapport fra en varsling og revisjonsbrev fra Group Internal Audit, ble det klart at AML-prosedyrene ved den estiske filialen har vært tydelig utilstrekkelige og utilstrekkelige. Man ble også klar over at alle kontrollfunksjonene har mislyktes, både innen avdelingen og på konsernivå.” Da han ble kjent med omfanget av hvitvaskingsaktiviteter og tilhørende vesentlige risikoer i februar 2014, skulle den tidligere administrerende direktøren ha sørget for at banken – den gang – skulle ha utgitt denne informasjonen til publikum, noe som ikke var tilfelle. (Pressemelding, oversatt av red.)
Hvitvaskingssaken det refereres til skriver seg tilbake til 2013:
Familiemedlemmer av Russlands president Vladimir Putin har hvitvasket penger i Danske Bank, ifølge en intern rapport som er lekket til avisa Berlingske.
Også personer med tette bånd til den russiske etterretningsorganisasjonen FSB har angivelig hvitvasket store beløp i bankens filial i Estland.
Dette går fram i en intern rapport skrevet av en varsler i Danske Bank i 2013. Avisa Berlingske har fått tilgang til rapporten.
Advarslene omfatter angivelig finansmannen og politikeren Igor Putin, en fetter av den russiske presidenten. I rapporten står det at Danske Bank trolig selv har brutt loven og bidratt til hvitvasking. (NTB/Document)
Det er disse rapportene om bank-kundenes direkte forbindelse til Kreml som gjør dette søksmålet så interessant.
En ting er at saksøkerne mener Thomas Borgen står personlig ansvarlig for ikke å ha rapportert om bankens utrolig profitable virksomhet i Baltikum, slik Edouard Fremault, partner i Deminor skriver i en epost til Dagens Næringsliv:
Søksmålet viser også til at Borgen ledet forretningsområdet for storkunder og internasjonal virksomhet i Danske Bank frem til 2013.
– Det er vanskelig for Borgen å hevde at han ikke visste at i noen år var 99 prosent av overskuddet i Tallinn knyttet til «non-resident customers» (utenlandske kunder, red. anm.), og at det var mistenkelige transaksjoner, skriver Fremault.
Borgen har fått anledning til å svare på utspillene fra Fremault, men ønsker ikke å gi noen kommentarer til DN.
Det virkelig interessante poenget her er at de spørsmålene saksøkerne nå stiller til Thomas Borgen, jo er spørsmål fondsforvalterne og ledelsen i KLP og Oljefondet burde ha stilt før de investerte i Danske bank.
Glemte de å gjøre due diligence (selskapsgjennomgang) av Danske bank, bare fordi de kjente Thomas Borgen, den tidligere bankdirektøren i Fokus bank som en bra bankmann?
Uansett kan nok Vladimir Putin og hans fetter Igor le hele veien til neste bank.
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
