Folk i Malawi står i kø for å få mat av Verdens matvareprogram 3. februar. Rundt 12 millioner står i fare for å sulte pga. værfenomenet El Nino. Foto: Mike Hutchings/Reuters/Scanpix

Afrikas økonomi vokser, men alvorlig misforhold mellom kompetanse og jobbrelevans gjør at ca. ni millioner nyutdannede ungdommer ikke får jobb – hvert år. En stigende levestandard demper neppe afrikanernes lyst til å komme til Europa.

Den afrikanske utviklingsbanken la i forrige uke frem sin årlige tilstandsrapport for Afrikas økonomi.

Banken rapporterer om at den økonomiske veksten i 2019 var på 3,4 prosent for hele kontinentet, og den forventer en stigning til 3,9 prosent i 2020 og 4,1 prosent i 2021. Veksten i 2019 var lavere enn ventet. Dette skyldtes moderat vekst i de fem største økonomiene, Algerie, Egypt, Marokko, Nigeria og Sør-Afrika, med 3,1 prosent, mot gjennomsnittlig 4,0 prosent for de øvrige landene. De fem største økonomiene står for mer enn halvparten av Afrikas vekst.

Veksten har imidlertid ikke redusert fattigdommen på kontinentet i særlig grad.

The extreme poverty rate (weighted by population) will fall from 33.4 percent in 2018 to only 24.7 percent in 2030, which is far above the 3 percent Sustainable Development Goal target. And the number of extreme poor will fall slightly by close to 8 million people, from 429.1 million in 2018 to 421.2 million in 2030.

Den økonomiske utviklingen er også svært ujevnt fordelt over dette kjempekontinentet.

North Africa continues to be the largest contributor, accounting for 44 percent of Africa’s growth in 2019, due partly to Egypt’s large share in Africa’s economy and relatively robust growth in 2019. East Africa’s contribution has shrunk, from more than 32 percent in 2016 to less than 20 percent in 2019, as has Southern Africa’s, from 6 percent to 4 percent. West Africa’s contribution has increased over the last few years – from below 7 percent to more than 28 percent, primarily as a result of Nigeria’s recovery from recession.

For første gang på et tiår utgjør investeringer, snarere enn forbruk, over halvparten av BNP-veksten i Afrika. Dette legger i prinsippet grunnlaget for ytterligere økonomisk fremgang.

Økningen i antall arbeidsledige er derimot deprimerende høy. 12 millioner nyutdannete afrikanere kommer ut på arbeidsmarkedet hvert år, men bare tre millioner av dem får jobb. Ungdomsledigheten fortsetter bare å vokse, sa president Akinwumi Adesina i utviklingsbanken da rapporten ble lagt frem 30. januar. Og hvor vil de da søke lykken når de ikke kan finne den i Afrika?

Misforholdet mellom kompetanse og jobbrelevans er også stort.

Africa has the highest share of people employed in low-skilled jobs and the lowest shares employed in medium- and high-skilled jobs globally.

More than half of African workers are employed in low-skilled jobs (57 percent), the highest share globally. A third are employed in medium-skilled jobs (33 percent) and just 10 percent in high-skilled jobs, the lowest shares globally.

Afrikas nåværende og fremtidige arbeidsstyrke er heller ikke internasjonalt konkurransedyktig:

Africa has the lowest scores for workforce skills of any region on the World Economic Forum’s Global Competitiveness Index. For instance, out of 141 countries included in the 2019 ranking, the bottom five are African countries; out of the bottom 20 countries in the ranking, 17 are African.

Økonomisk utvikling i Afrika vil ikke redusere migrasjonspresset mot Europa. Det vil tvert imot gjøre en større andel av befolkningen i stand til å betale menneskesmuglere for å gjøre jobben med å frakte dem over Middelhavet, mens de aller fattigste blir igjen.

Det finnes gode grunner til å støtte økonomisk og politisk utvikling i Afrika, men håpet om at dette vil gi færre innvandrere, er ikke en av dem.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.