Sakset/Fra hofta

Newsweek representerer en del av en liberal opinion i USA. Når bladet skriver at Europa er grepet av en «dark tribalism» som reaksjon på stor innvandring, er det omtale som gjør inntrykk på en del amerikanere.

Newsweek har også tidligere hatt oppslag som har omtalt Europas problemer med å integrere særlig muslimer på en merkelig måte. Det samme gjør journalisten Stefan Theil.

Han kobler to temaer: masseinnvandring, økonomi og demografi på en uheldig måte. Theil mener at Europa har valget mellom å bli et innvandrerkontinent som Canada, Australia og USA, eller som et inntørket, innadvendt nasjonalistisk, grånende kontinent, som Japan.

Theil mener Europa ser ut til å velge Japan-varianten og maler situasjonen i mørke farger:

In the last few months, a dark tribalism has swept Europe. In January, after Italy’s worst race riots since World War II, the government sent armed carabinieri to clear out camps of jobless African migrants in the country’s south. In Britain, Tory leader David Cameron recently pledged to slash immigration by 75 percent if elected. In France, which is heading into key regional elections this spring, President Nicolas Sarkozy has launched a noisy debate about «French identity» that has featured talk of banning the burqa and other kinds of minority bashing. Even Switzerland, long one of Europe’s most refugee-friendly states, has turned ugly, passing a referendum amending its Constitution to ban minaret construction.

Theil skriver at Europa har forbigått USA som mottaker av innvandrere, men han gjør ikke noe forsøk på å diffrensiere mellom innvandrergruppene, feks. at europeernes syn på dem kan avhenge av deres integrasjonsvillighet og bidrag til økonomien. Europeernes reaksjon forblir stupid og blind.

In country after country, immigrants, often from Muslim countries, are being targeted. More than at any point in recent decades, fear is becoming the dominant force in European politics, warns the French commentator Dominique Moisi. The immediate cause for this fear has been the economic crisis, which has stoked worries about outsiders stealing Europe’s jobs and overburdening its welfare system. But the animosity reflects a deeper shift. Immigration to Europe has exploded in recent years, so much so that the EU has overtaken the U.S. as the world’s premier destination for people seeking a better life abroad. Since 1990, 26 million migrants have landed in Europe, compared with 20 million in America. There they have helped fuel economic booms, reinvigorated the continent’s declining birthrate, and transformed cities from Madrid to Stockholm. The European Commission estimates that, since 2004, migration by Eastern Europeans alone to Western Europe has added a net €50 billion, or 0.8 percent, to the bloc’s GDP each year.

Man må ha en politisk agenda for ikke å vite at det er stor forskjell på hvordan innvandrere har «forvandlet» europeiske storbyer. Det er noen foranderinger europeerne liker, og andre de sterkt misliker. Theil nevner ikke med ett ord disse truslene, som er høyst reelle.

Han sier at Europa må velge selektiv innvandring av høyt utdannede hvis det skal ha sjanse til å hevde seg i verdensøkonomien. Det er helt korrekt, og det er ikke uforenlig med en kritisk holdning til muslimsk innvandring, som i liten grad bidrar til økonomien.

Theil/Neewsweek lar europeerne fremstå som irrasjonelle, mens han selv introduserer den samme oppskriften som europeerne foretrekker!

In country after country, immigrants, often from Muslim countries, are being targeted. More than at any point in recent decades, fear is becoming the dominant force in European politics, warns the French commentator Dominique Moisi. The immediate cause for this fear has been the economic crisis, which has stoked worries about outsiders stealing Europe’s jobs and overburdening its welfare system. But the animosity reflects a deeper shift. Immigration to Europe has exploded in recent years, so much so that the EU has overtaken the U.S. as the world’s premier destination for people seeking a better life abroad. Since 1990, 26 million migrants have landed in Europe, compared with 20 million in America. There they have helped fuel economic booms, reinvigorated the continent’s declining birthrate, and transformed cities from Madrid to Stockholm. The European Commission estimates that, since 2004, migration by Eastern Europeans alone to Western Europe has added a net €50 billion, or 0.8 percent, to the bloc’s GDP each year.

Theil kritiserer Europa for å ha tatt imot for mange ufaglærte innvandrere, uten å gå inn på hvorfor grensene har vært åpne. For det stemmer ikke med påstanden om at innvandrerne har vært marginalisert og uvelkomne.

Theil nevner ikke med ett ord en menneskerettighetspolitikk som har vært bygget ut i forlengelsen av det åpne marked, og som har gitt illegale innvandrere stor frihet bare de greide å komme seg innenfor EUs yttergrense. Det er denne rettighetspolitikk koblet med en generøs velferdspolitikk som har gjort EU til en honningfelle for innvandrere.

Theil leverer selv de alarmerende tallene: 85 prosent av verdens vandrende ufaglærte har søkt seg til EU, men bare 5 % av de faglærte. Og som han selv sier: en slik trend har lett for å bli selvforsterkende.

Standing still, however, will only lock in bad policies that have led to severe problems with the 47 million migrants who already live in Europe and will turn them into a permanent and disaffected underclass. For decades, most European countries have kept immigrants at the margins—making it exceedingly difficult for professionals and skilled workers to enter while letting in unskilled guest workers and refugees to take low-rung factory jobs that have long since moved to Asia. With many labor markets locked against newcomers, immigration also shifted to illegal channels. As a result, in the early 2000s, Europe, according to the commission, attracted 85 percent of the world’s unskilled migrants but only 5 percent of the highly skilled ones—while the United States, by contrast, snagged some 55 percent of this more desirable catch. Because immigration works largely through existing networks—immigrants bring in their families and attract peers—such past mistakes will shape things for decades, says Thomas Liebig, an immigration specialist at the OECD in Paris.

Likevel anbefaler Theil Europa å videreføre den nåværende innvanderingspolitikken, og samtidig bygge den ut med mer faglærte. Han presterer å skrive at Europa ikke har noe valg, beliggende som det gjør i nærheten av store folkerike områder som Nord-Afrika og Midtøsten.

Det han anbefaler er at Europa skal synke, for at hans egen liberale samvittighet skal overleve.

But erecting a wall against them won’t work; it will only shift more migration into uncontrolled conduits. Unlike Japan, Europe is no defendable, homogenous island. It is surrounded by the exploding populations of Africa and the Middle East. Its huge existing immigrant populations will continue to find ways to bring in family members even if governments try to stop them.

Europe’s leaders should therefore start by publicly making the case both for continued immigration and better integration, explaining to their constituents how newcomers strengthen a country and are especially critical to the continent.

Det er her Theil svinger den rasistiske og etniske svøpen. Dette er øvelser som får europeere til å krympe seg. Men amerikanerens forsøk på stempling klinger hult. For mye vann har rent i havet, og rasismen kommer ikke fra europeerne. Derfor biter ikke anklagene lenger.

A fearful stance toward immigrants won’t just affect growth and population numbers but will continue to poison other issues. For starters, a return to racial or ethnic politics will alienate Europe’s sizable nonwhite and Muslim populations. A xenophobic Europe would also struggle with other important strategic decisions.

Theils artikkel i Newsweek er en demonstrasjon av hvor stor avstanden er blitt mellom Europa og USA, og det er bekymringsfullt. Europa trenger amerikanere som kan forklare hva som foregår.

Europe’s Big Choice