Gjesteskribent

Preben Dimmen i NRK Debatten om Marrakech-pakten 29. november 2018. Jon Engen-Helgheim (FrP) til høyre.

Knefallet for IS-kvinnens kyniske utnyttelse av det uskyldige barnet ble dråpen som fikk begeret til å renne over for meg. Jeg meldte meg ut av Høyre i dag, og har planer om å melde meg inn i Fremskrittspartiet. Formelt sett blir jeg sittende som uavhengig representant i Ålesund kommunestyre, men forhåpentligvis under Fremskrittspartiets paraply nå etter hvert.

Det er naturligvis vemodig for meg å fatte en slik beslutning, men likevel det riktige valget på lengre sikt med tanke på de største og viktigste spørsmålene som kommer til å prege landet vårt i de kommende tiårene. Det er innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikk, klima-/næringslivspolitikk og spørsmål om nasjonalstatens fremtid og selvråderett.

Jeg klarer ikke lenger å forsvare mitt medlemskap i Høyre mens partiet beveger seg diametralt motsatt av hvor det burde befunnet seg. Ingen partier er noen gang «perfekte», men det må virkelig gå en grense for hvor langt strikken kan tøyes, og for min del er den tøyd langt nok. Høyre er ikke lenger det det en gang var; et konservativt flaggskip. Nå har det blitt en sosialdemokratisk seilbåt. Kanskje en sånn en Greta Thunberg kunne ha benyttet.

Selvsagt har man hederlige unntak. Det er plenty av dyktige – konservative og ikke like konservative – politikere i Høyre, og i den sammenhengen ønsker jeg å utrekke en generell takk til alle de flotte menneskene som jeg har lært å kjenne gjennom årene. Jeg har lært mye fra dere, og jeg har dannet en rekke meningsfulle og givende vennskap. Noen av dem nærmere og mer verdifulle enn andre. Dere vet hvem dere er. Ingen nevnt, ingen glemt.

I tillegg har jeg fått uvurderlig erfaring som leder i Ålesund Unge Høyre og M&R UH, fylkesstyret og nå sist som listekandidat, hvor bydelen min oppnådde historisk rekord og jeg ble valgt inn i kommunestyret som følge av personstemmer. Det har gått to år – med både oppturer og nedturer – som jeg overhodet ikke ville ha vært foruten. Men politikken min passer bedre innenfor Fremskrittspartiets rammer enn den moderne utgaven av Høyres rammer. Det er faktum. Et faktum jeg ikke lenger kan ignorere. Høyre og jeg bevegde oss i to forskjellige retninger.

Jeg kommer ikke til å gjøre noe dypdykk ned i detaljene som ligger til grunn for avgjørelsen min nå i kveld. Det kan du lese deg litt opp på gjennom lenkene som jeg legger ved i kommentarfeltet, om det er av interesse. Jeg vil antageligvis formulere noe i løpet av de nærmeste dagene, hvor jeg går mer i dybden.

Takk for årene i Høyre og Unge Høyre, og takk for mange vennskap som jeg håper at kan vedvare. Jeg ser fram til å utvikle politikken vår i Fremskrittspartiet.

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!