Sakset/Fra hofta

Arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Det nye året starter med bred enighet blant verdens ledende økonomer: Den lengste oppgangsperiode etter andre verdenskrig skal fortsette. Men det er rom for overraskelser, og du kan dessverre ikke ta din forventede pensjon fra NAV for gitt.

Pål Ringholm er en av Norges fremste kredittanalytikere, og i DN (bak mur) skriver han om økonomiske faktorer som kan prege de kommende årene, kanskje allerede 2020:

Si adjø til pensjonen din. Dette ser jeg på som det sannsynlige utfallet fremover – pensjonen blir mindre enn du tror. Du blir nemlig ikke rik av null (-renter). Samtidig har pensjonsforpliktelsene økt med rundt 20 prosent for europeiske pensjonskasser hver gang renten har falt ett prosentpoeng.

For vi starter det nye tiåret der porteføljer tilsvarende Oljefondet aldri har vært dyrere på 140 år. Pensjonsløfter kommer til å bli brutt dette tiåret, grunnet lavere avkastning og økte forpliktelser. Vi kan være rimelig sikker på at dette blir et sjokk for mange, for noen allerede i år.

«Økte forpliktelser» er så mangt, og det er for viktig å sikre at en så stor andel som mulig av den friske og arbeidsføre befolkningen som bor her og som kommer hit til Norge, har evne og vilje til å bidra. Hvis en for stor andel av befolkningen er «NAV-ere», må manglende skatteinntekter dekkes inn med penger fra det såkalte Oljefondet.

Tirsdag 14. mai i fjor la regjeringen frem revidert statsbudsjett, og foreslo der å bruke 2,9 prosent av Oljefondet, eller 238,1 milliarder kroner, til å tette «det strukturelle underskuddet».

Siden årtusenskiftet har bruken av oljepenger over statsbudsjettet økt kraftig:

  • 2002:  32,9 milliarder
  • 2007:  43,7 milliarder
  • 2012: 110,4 milliarder
  • 2017: 214,6 milliarder

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil verdien av Oljefondet i fremtiden vokse saktere enn før, og parallelt med en forventet reduksjon i inntektene vil utgiftene til pensjon og trygd allerede fra 2027 – det er bare syv små år til – vokse raskere enn regjeringen vil kunne øke oljepengebruken. Omtrent ti år etter det igjen vil også uttaket fra Oljefondet begynne å avta, mens utgiftene vokser videre.

Verdens samlede gjeld nådde første halvår i fjor rekordhøye ca. 2,3 millioner milliarder (billiarder) kroner, der Kina og USA sto for over 60 prosent av økningen. Hastigheten i gjeldsøkningen har fått Verdensbanken til å advare mot en global gjeldskrise. Dette vil slå spesielt hardt ut for storforbrukere av såkalte høyrisikolån («leveraged loans»), en finansieringsform som for eksempel store oppkjøpsfond bruker. En gjeldskrise blant både profesjonelle og private aktører vil få store ringvirkninger på børsene, som vil falle.

Så har vi «det grønne skiftet». Ringholm skriver videre:

Grønn smell. Ansvarlige investeringer, ESG (miljø, sosial og styring) langvarig trend. Men det kan bli for dyrt dersom det er for få gode ESG-investeringer tilgjengelig og de jages av for mye grønne penger. En boble som til slutt vil sprekke, og det kan skje i 2020.

Da blir det interessant hvordan investor Jens Ulltveit-Moes forhold til bankene kommer til å være. Om han fortsatt kan kalle seg milliardær, er tvilsomt.

Men hvem vet, for EU vil neste uke legge frem en ny plan for hvordan EU-landene kan bli klima-nøytrale innen 2050. Dette innebærer blant annet et investeringsbudsjett på 1 billiard euro, at 25 % – tjuefem prosent – av EU-budsjettet skal brukes på klimatiltak og at European Investment Bank gjøres om til en «klimabank».

Alt dette i en tid der Kina alene bygger flere kullkraftverk enn hele verden samlet.

Kina er heller ikke nødvendigvis et «safe bet». Den oppvakte leser bør for lengst ha bitt seg merke i alle bildene av hele byer med tomme boligblokker. Hvem betaler byggelånene når husleien uteblir?

Kina-sprekk. Samtidens beundring for autoritære systemers evne til å styre økonomien får det til å fremstå som utenkelig at gjelden kan bli et problem i Kina. Men under overflaten har gjelden økt kraftig for folk flest i Kina. Bedriftssektoren der er allerede blant verdens mest forgjeldede. Det ville være et sjokk for oss alle dersom dette smeller i 2020. Det er bare alt annet enn utenkelig.

Hvilke redskaper har sentralbankene til rådighet når det butter (deflasjon) i økonomien? Den tidligere sentralbanksjefen i USA, Ben Bernanke, populariserte i 2002 et uttrykk den kjente økonomen Milton Friedman lanserte i 1969: Helikopterpenger.

Helikopterpenger kommer. Helikopterpenger blir en realitet – myndighetene gir bort penger – og det starter nok i Japan på slutten av 2020. Litt senere kommer det andre steder, men man vil kalle det noe annet, som for eksempel en grønn satsing. Det kommer uansett, da flere sentralbanker er i beit for virkemidler. Sjokket ville være dersom man starter med det i år.

Over alt dette kan man smøre et lag med geopolitiske hendelser. Finansmarkedene ser som regel gjennom det politiske spillet, men ikke alltid. Så vidt inne i 2020 ser man mulige konturer av flere krigshandlinger i Midtøsten, mer støy med Nord-Korea, en forlenget handelskrig USA–Kina, og at Sanders eller Warren blir president i USA.

Det siste er neppe tenkelig ut fra dagens situasjon, men husk at ikke alle verdens svaner er hvite. Det finnes sorte også.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: