EUs sjefforhandler mottar EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen etter at hun kom tilbake fra London 8. januar. Foto: Henry Nicholls/Reuters/Scanpix

Det britiske Underhuset vedtok som ventet regjeringens brexitlovforslag. Etter torsdagens avstemning går saken videre til Overhuset.

Denne uken har parlamentarikerne diskutert flere forslag til endringer og tillegg til loven som formaliserer den britiske utmeldingen fra EU. Ingen av endringene ble vedtatt, og loven i sin helhet ble godkjent i Underhuset torsdag ettermiddag med 330 stemmer mot 231.

Forslaget kan møte noe mer motstand i Overhuset, der brexitmotstanden er større og De konservative ikke har flertall. Alt ligger likevel an til at forslaget klarer også det hinderet før den planlagte utmeldingen 31. januar.

Etter at biskoper, lorder og ladyer har sagt sitt, er dronningens samtykke det siste formelle steget på britisk side. Deretter skal utmeldingsavtalen godkjennes av EU-parlamentet. Det skjer trolig den siste uken i januar, med bare noen dagers margin.

I tråd med avtalen vil Storbritannias EU-medlemskap opphøre når klokken slår midnatt mellom 31. januar og 1. februar. Det markerer samtidig starten på en overgangsperiode som varer ut året. I løpet av den tiden skal EU og britene forhandle om det fremtidige forholdet mellom dem, inkludert en handelsavtale.

Begge partene sier de ønsker et nært og godt forhold også etter at Storbritannia forlater unionen. Det er likevel uklart hva det vil bety i praksis og hvor mye man rekker å bli enige om i løpet av et snaut år. Tidligere erfaringer tilsier at det vil ta mange år å forhandle fram en omfattende frihandelsavtale.

Avtalen med EU åpner for å forlenge overgangsperioden med inntil to år, men Boris Johnson har sagt at det er uaktuelt. Forslaget som ble vedtatt torsdag, inneholder sågar en klausul som gjør at en utsettelse vil være et brudd på britisk lov.

I tillegg har britene signalisert at de ikke ønsker å følge alle EUs reguleringer. Jo mer de fjerner seg fra regelverket på den andre siden av Kanalen, jo vanskeligere er det for EU å gi britene adgang til det indre markedet.

I et foredrag i London onsdag minnet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om at «ethvert valg har konsekvenser».

– Hvis ikke alle spiller etter de samme reglene for miljø, arbeidsliv, skatt og statsstøtte, kan dere ikke få den beste tilgangen til verdens største enkeltmarked, advarte hun britene.