Kommentar

Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Klimagalskapen vinner stadig terreng. Nåde den som ikke slutter seg til de nyfrelste klima-evangelistenes krav om nullutslipp. Norge skal redde verden (igjen), og nå har også storkapitalen ved DNB og NHO sluttet seg til menigheten, om ikke med sverd, så med lånenekt og renteøkninger.

– Vi har nylig nektet et stort norsk børsnotert selskap refinansiering, fordi de ikke var villige til å inkludere bærekraft med potensielle sanksjoner fra bankene knyttet til dette i låneavtalen, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen til VG.

I tirsdagens intervju med VG vil hun ikke ut med hvem disse ofrene for den nye klimagalskapen er, men forteller med den nyfrelstes entusiasme videre om lykken der fremme.

– Ja, nordmenn vil plassere pengene sine i bærekraftige fond. Det har bidratt til at bærekraft på rekordtid har blitt et sentralt tema i alle møtene vi nå har med investorer og kunder. Våre kunder etterspør stadig mer rådgivning og finansiering som er bærekraftig:

– I fjor tilrettela vi for obligasjoner for rundt 40 milliarder kroner i bærekraftige obligasjoner for kundene våre. For fem år siden var summen 1,2 milliarder kroner, sier hun.

Lederen for Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Ole Erik Almlid, hører også hjemme blant de nyfrelste.

– Det du sier er veldig spennende. Mange av våre bedrifter er i gang, men jeg tror mange har godt av å høre dette, fordi de må tilpasse seg en virkelighet som har forandret seg på utrolig kort tid. Vi har sett det måned for måned gjennom 2019, og det er bare begynnelsen, sier han til VG.

Onsdag utfordrer han den store folkelige motstanden mot ødeleggende vindkraftanlegg i norsk natur.

– Norge kan ikke stenge ned muligheten for å bruke naturressurser. Vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og for å løse klimautfordringen, sier han til NRK.

Akkurat, ja. Vi skal tåle at norsk natur raseres for å tekkes tyske og andre kapitalinteresser. Vi vet godt at disse anleggene bygges for å «redde Europa fra ødeleggende utslipp av CO2». Vi vet like godt at Norge er og har vært selvforsynte med ren energi i mer enn 100 år. Vi forstår også at norsk energi skal sendes til Kontinentet for å hjelpe europeisk industri. Det henger ikke på greip. Dette er ikke grønn politikk, og dette er ikke et grønt skifte!

Selvsagt nevner ikke klimakirkens nye biskoper, Almlid og Braathen, kjetterne Spetalen, Moræus-Hanssen og Hegnar med et ord.

– Utforbakke

I sin nyttårssamtale med Finansavisen kom Spetalen med flere kjetterske uttalelser:

– Vi har en regjering som er helt uten handlekraft. De offentlige utgiftene har eksplodert. Vi holder på med klimatiltak og klimapolitikk som gjør at industrien er livredde for å gjøre noe.

– De bare sitter der og trekker seg tilbake. Hydro investerer ute, og Yara investerer ute. De vet ikke hva som kommer av klimaavgifter og hva fremtiden vil bringe. Jeg tror klimapolitikken og den usikre industripolitikken gjør at veldig mange vegrer seg for å gjøre tunge industrielle investeringer i Norge.

– Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje inflasjon. (Document skrev om dette her, og hele samtalen kan høres i denne podcasten.)

Almlid burde spørres om hva klima-avgifter betyr for norsk industri. Uten at det direkte kan tilskrives klimaavgifter, flytter TINE i år produksjonen av Jarlsberg-ost til det amerikanske markedet til Cork i Irland. Samtidig vil 800 ansatte i Norge miste jobben. Den offisielle grunnen er at det er press fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) som har fått regjeringen til å gå med på å fase ut all bruk av eksportstøtte for landbruksvarer.

Dette er kapitalens veier. Noen husker kanskje franske forbrukeres forskrekkelse da de for snaut et år siden oppdaget at «fersk, norsk torskefilet» først hadde blitt sendt rundt kloden til Kina, for der å bli sprøytet med saltvann og kjemikalier for å fremstå som fersk.

Almlid og kompani vil altså at Norge skal fortsette som en råvare-eksportør. Ut med fisken, ut med osten, ut med kjøttet og til slutt ut med kraften! For ei suppe!

Selvsagt er ikke dette et tema for de nyfrelste. De liker nok ikke at yppersteprestene i denne menigheten, MDG, mener at vi skal slutte med olje- og gassutvinning, men gjør sitt beste for å sukre miljøgiften fra disse ved å love nullutslipp fra norsk sokkel innen 2050. Og det vil liksom ikke berøre norsk industris konkurranseevne?

Takk og lov kom det tirsdag en meningsmåling som viser at flere unge er positive til oljevirksomheten. NTB skrev i går:

Totalt stiller 26 prosent av befolkningen seg positive til bruken av olje som energikilde, opp fra 19 prosent i 2016, kom det fram av Klimabarometeret 2019, som ble gjennomført av Kantar.

Størst prosentvis økning har det vært blant dem under 30, og 27 prosent av de spurte i denne aldersgruppen sier de er oljepositive. Gruppen havner dermed over gjennomsnittet.

– Jeg tror dette kan komme av at det har blitt mer fokus på oljefondet og hva olja betyr for norsk økonomi, samt et ønske om å sikre framtidige generasjoner, sier avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar til Klassekampen.

Onsdag er det tid for NHOs årvisse festmiddag. Der vil statsminister Erna Solberg innlede over temaet «Neste trekk», som vil ta for seg muligheter, barrierer og løsninger for verdiskapingen i Norge de neste tiårene.

Neste trekk er elektrifisering av norske ferger, som gjør de norske, verdiskapende utkantene ubeboelige for verdiskaperne. Ordføreropprøret i nord er i gang. Det er nok dem vi må stille vårt håp til hvis vi ikke alle skal bli leilendinger for den uhellige alliansen mellom kapitalen og klimamenigheten.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.