Gjesteskribent

Trump poserer etter at Marc Zuckerberg under en middag fortalte ham at han er den mest omtalte person på Facebook, worldwide. Trump var i Sudduth Coliseum ved the Lake Charles Civic Center i Lake Charles, Louisiana  for å holde et «Keep America Great» 6. januar (Foto: Saul Loeb/AFP/Scanpix

I Klassekampen for 7/1 peker Ottar Brox («Villedende lausprat») på at «alle norske mediefolk som rapporterte fra BREXIT-prosessen hørtes ut som om de betalte og kamuflerte PR-agenter for Europa-bevegelsen.» De norske journalistene var ikke alene. De sentrale kommentatorene i blant annet Financial Times førte en helt åpen kamp mot folkeflertallet og regjeringen. I sin lojalitet mot fedrelandet sendte faktisk Martin Wolf dem en helt åpen krigserklæring. Ringer det noen klokker her?

Som abonnent på Financial Times er det fristende å referere fra noen av avisens spådommer for 2020:

Vil statsminister Boris Johnson lande en handelsavtale med EU? Svar: Ja.
Vil det britiske arbeiderparti gjenvinne sin styrke? Svar: Nei (ikke med det første).
Vil Angela Merkels koalisjon kollapse? Svar: Ja.
Vil Matteo Salvini igjen komme til makten i Italia? Svar: Ja. Vil Donald Trump vinne neste presidentvalg? Svar: Ja, men den demokratiske kandidaten vil få flere stemmer. Vil den amerikanske økonomien erfare et tilbakeslag? Svar: Nei.
Vil Syd-Afrika gå konkurs? Svar: JA.
Vil protestbevegelsene i Syd-Amerika vedvare? Svar: Ja.
Vil dialogen mellom Macron og Putin føre til et bærekraftig resultat? Svar: Nei
Vil det bli innført virksomme reguleringer av de store teknologiselskapene? Svar: Nei.
Vil Disney sette nye standarder for strømmetjenestene? Svar: Nei.
Vil UBER gå med overskudd? Svar: Nei.
Vil elektriske «sigaretter» bli forbudt? Svar: Nei.
Vil globale utslipp av CO2 bli redusert? Svar: Nei.
Vil prisen på BRENT tungolje overstige USD 65/fat? Svar: Nei.
Vil den positive obligasjonstrenden snu? Svar: Nei.
Vil europeiske banker fortsette å redusere sine staber og antall ansatte? Svar: Ja.

Men så har vi rikt erfaringsgrunnlag for å slå fast at et eller annet som skjer kan være betydningsfullt nok til å gjøre alle spådommer til skamme. Etter Profumo-skandalen, som snudde opp ned på engelsk politikk for en stund, skal statsminister Harold Macmillan ha blitt spurt om hva som skal til for at en regjerings strategier og analyser må forkastes. Svar: «Events, dear boy, events».
Og det er med dette i tankene jeg har spart det siste spørsmålet i Financial Times – nesten – til slutt:

Vil det bli en krig med Iran? Svar: Nei.

I begrunnelsen for svaret står det blant annet: «Til tross for at president Trumps retorikk er svært krigersk, har han vist tilbakeholdenhet med å anvende militærmakt». Denne uttalelsen er datert 28-29 desember 2019. Fredag den 3. januar 2020 ble en av Midtøstens mektigste menn, den iranske generalen Qasem Soleimani (arkitekten bak de fleste shiamuslimske terrororganisasjonene i Midt-Østen), drept i et målrettet amerikansk droneangrep i Bagdad. Var dette en hendelse («event») som vil føre til krig med Iran? Se, det vet man ikke. Det man imidlertid vet er at president Trump ikke er tilbakeholdende med å bruke militærmakt. Det vi også bør huske hele tiden: USA er vår mektigste og beste allierte!

Så til slutt: Financial Times’ medarbeider Pilita Clark mener altså (se over) at globale utslipp av CO» ikke vil avta i 2020. Hennes begrunnelse er at dersom ikke en eller annen hendelse av enorme dimensjoner skulle inntreffe, vil det globale BNP fortsette å vokse. Det betyr en økende etterspørsel etter olje, gass og kull. I Kina øker kullforbruket kontinuerlig, og de kinesiske utslippene er større enn de kombinerte utslippene fra USA og EU. Artikkelforfatterens tillegg: I et slikt perspektiv er de norske klima-ekstremistenes fanfarer ganske latterlige. De blir ikke mindre latterligere sett i lys av at den norske olje – gassindustrien vil øke produksjon og utbytte, mens CO2-utslippene under olje – og gassindustriens kyndige ledelse vil bevege seg mot null. Som en kuriositet kan nevnes at mens motstanden mot vandaliserende landvindmøller øker her til lands, har man funnet at effektiviteten av vindmøllene til havs er lavere enn hittil antatt ((Financial Times 7/1).

Det er på tide at den ekstreme klimabevegelsen tar inn over seg at absolutt alle vet at klodens klima har svingt til alle tider. Det finnes derfor ingen klimafornektere. De må også ta inn over seg at absolutt alle, inkludert alle som ikke har latt seg fange av det store klimabedraget, ønsker rent vann, ren luft og rikelig med sunn tradisjonell mat til klodens befolkning. Og det skjer ikke dersom verdens viktigste inntektskilder stenges ned. Verden trenger flere miljøforkjempere og langt færre klimaekstremister!