Kommentar

Dag O. Hessen har en leserverdig kronikk i Dagbladet idag om «klodens helse». Menneskenes utslipp av CO2 står for bare 5 prosent av totalen. Resten er naturens egen.

De menneskeskapte utslipp av CO2 utgjør bare 5% av naturens egne utslipp, hvilket har forledet flere enn Bush og FrP til å hevde at de er ubetydelige. I hovedsak er naturens utslipp og opptak i tilnærmet balanse, våre utslipp kommer altså som et årlig tillegg som bidrar til at vi nå nærmer oss en dobling av CO2 i forhold til førindustrielt nivå. Det at de naturlige prosessene er så dominerende innebærer imidlertid at selv moderate endringer av disse vil det kunne føre til ytterligere økning av atmosfærisk CO2 og dramatiske tilbakekoblingseffekter som i verste fall kan gjøre store deler av kloden ubeboelig.

De 5 % vi slipper ut gjør en stor forskjell. Naturen er uhyre komplisert, og vi påvirker den uten å forstå hva som skjer. Det finnes «terskler», der verdiene er blitt så høye at noe uforutsett inntreffer.

Et karakteristisk trekk ved økende stress på økosystemer er at det finnes terskler – som er vanskelig å forutse – hvor systemet plutselig «flipper over». Noen frykter at dette også kan gjelde det globale klimaet. Det vi nå ser begynnelsen av, er en rekke selvforsterkende effekter i form av redusert algeopptak av CO2 i hav på grunn av forsuring (som igjen er forårsaket av CO2), økt utslipp av CO2 og metan ved opptining av permafrost (som nå skjer i betydelig omfang i Alaska) og økt frigivelse av klimagasser fra jord. Økt avsmelting av is vil endre ferskvannstilførselen til hav og endre sirkulasjonsmønstre som er avgjørende for havets rolle som CO2-sluk, og redusert snø og isdekke globalt vil gi redusert varmerefleksjon og bidra til økt temperatur.

Hessen påpeker også noe annet, som er forbløffende: oppvarmingen på jorda fører til nedkjøling i den ytterste stratosfæren!

….ved nedkjøling av den ytre atmosfære. De rekordlave ozonverdiene (og dermed høye doser av UV-stråling) over Norge tidligere i år skyldes i stor grad en stratosfærisk nedkjøling.

Mest interessant er det når Hessen kommer inn på den psykologiske biten: hvorfor vi mennesker ikke reagerer. Om havet stiger 10 cm eller 90 cm innen utgangen av århundret, så blir resultatet likevel alvorlig for mange mennesker. Mye tyder på at risikoen befinner seg i den øvre enden, og at det går fort.

Mennesket har en helt enestående evne til å fortrenge det som det ikke kan forestille seg, som vil ryste/ødelegge normaliteten, som vil kreve for store ofre. Jødene i Vest-Europa visste at det skjedde forferdelige ting i Øst, men regnet med at det bare gjaldt Ostjuden. Ikke de siviliserte vesteuropeerne!

HELEhele miljøproblematikken ligger en form for «meta-bekymring», det at bekymringen vanskelig kan gis noe reelt utløp. Her er ikke bare å stumpe røyken når sannhetens time er kommet. Når støvet har lagt seg etter overskriftene og kommentatorenes velmenende og korrekte konklusjoner om at «det snart er på tide å legge om kursen», så viser det seg at noen har surret fast roret på «business as usual». Ingen vet riktig hvem, det er bare blitt slik. Alle (vel, nesten alle da) mener at «markedet» har fått for stor makt, men det synes å være en utbredt oppfatning at vi alle sitter som fluer i markedets nett og kan ikke annet enn å toe våre hender.

Det hadde vært interessant om Hessen hadde gått inn på Norges rolle, og ikke bare skrevet om CO2-utslipp og Kyoto. Som verdens tredje størst oljeeksportør står Norge i en særstilling. Vi registerer med en viss nyfikenhet at utlandet studerer oss ved valget. Men forstår vi hvordan det må ta seg ut fra utsiden, at et land som håver inn penger på fossilt brensel, har et selvbilde som den beste gutten i FN-klassen.

Som den nye webredaktørent til Document bemerket; det er som når en våpenhandler sier han er pasifist.

Det er den store moralske debatten i Norge. I stedet snakker vi om behovet for å starte prøveboring i nord.

Man er enten pragmatisk kommersiell, eller dogmatisk miljøverner, og alle vet hvem som vinner.

Vi har oljen og ansvaret. Det kan vi ikke løpe fra.

Klodens helse