Nytt

Den mobile antiopprørsskvadronen (ESMAD) bruker vannkanon mot demonstranter i Bogota, 13. desember 2019. Demonstrasjonen mot den colombianske presidenten Ivan Duque er bare ett av mange grasrotopprør i Latin-Amerika den siste måneden. (Foto: Juan Baretto/AFP/NTB scanpix)

 

I Latin-Amerika har det brutt ut politisk kaos i land etter land i 2019. Bakteppet er sosiale forskjeller og økende avstand mellom folk og regjering.

Stridsvogner i gatene i Chile. Demonstranter stormer parlamentet i Ecuador. Bolivianere brenner valgkontorer. Colombianere kaster stein mot politiet gjennom skyer av tåregass.

Dette er noen av bildene vi har sett fra Latin-Amerika i 2019.

Demonstrasjoner og opptøyer har preget store deler av verden i år, men Latin-Amerika har stått i en særstilling. Den sosiale uroen og volden har vart i uker og måneder og krevd flere titall menneskeliv.

Presset fram politiske endringer

Bolivias president Evo Morales måtte flykte landet til eksil i Mexico.

Både Chiles og Ecuadors ledere ble tvunget til å trekke store, upopulære politiske reformer.

– Vårt sosiale system er mye skjørere enn vi hadde trodd, sier Loreto Cox. Hun er forsker ved den chilenske tenketanken Centro de Estudios Públicos.

Morales i eksil

Venstresidepresidenten Morales ble tvunget til å gå etter anklager om valgfusk.

Flere internasjonale valgobservatører hadde da hevdet at Morales hadde jukset i presidentvalget i oktober.

Da han gikk av 10. november, hadde han allerede varslet nyvalg, men det var ikke godt nok for demonstrantene. Han har sagt at han ikke kommer til å stille til valg på nytt, av hensyn til konfliktnivået i landet.

Bensinpriser, metrobilletter, pensjonsalder

I Ecuador startet demonstrasjonene som en reaksjon på at subsidiene på drivstoff ble fjernet. I Chile protesterte man først mot økte billettpriser på metroen.

I Colombia demonstrerte de mot et påstått ønske fra regjeringens side om å øke pensjonsalderen.

Argentinerne protesterte på sin side mot økonomiske innstramminger påkrevd av Det internasjonale pengefondet (IMF).

I Honduras demonstrerte man mot privatisering av helsevesenet og skolesystemet.

Økonomisk ulikhet

– Latin-Amerika er en av regionene i verden med størst økonomisk ulikhet, sier administrerende direktør Ana Patricia Muños i den ecuadorianske tenketanken Grupo FARO til nyhetsbyrået DPA.

Ifølge den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (IACHR) sitter 10 prosent av befolkningen på over 70 prosent av ressursene i Latin-Amerika og Karibia.

– Den nyliberale logikken, som privatisering, har direkte skadd de som har minst, sier den ecuadorianske politiske analytikeren Oswaldo Moreno.

Stor avstand mellom regjeringer og folk

Ifølge en spansk studie føler 80 prosent av latinamerikanere at regjeringene ikke representerer dem. Det er en økning fra 58 prosent i 2008.

Sosiologiprofessor Manuel Castells, som har gjennomført studien, mener mistroen til regjeringene viser «en grunnleggende brist i båndet mellom de som styrer, og de som blir styrt».

Med framveksten av sosiale medier kan nå hvem som helst organisere en demonstrasjon. Det er ikke lenger behov for verken store organisasjoner eller politikere.

– Folket innser at de ikke lenger trenger politikere, og politikerne spiller sitt anti-institusjonelle spill. Dette kan etterlate oss med et veldig svakt demokrati, sier statsviter Sandra Borda ved Los Andes-universitetet i Bogota.

– Hvis du setter sammen skjøre økonomiske forhold, rask politisk endring og svake institusjoner, er det veldig vanskelig å vite hvor vi er på vei, sier Muños.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!