Gjesteskribent

Hålogalandsbrua skulle være springbrettet for kinesiske entreprenører inn på det norske anleggsmarkedet. Arbeidet tok to år lengre enn planlagt, og et halvt år etter åpningen ble det konstatert brudd i bæreboltene som holder spennet. Nå møtes partene i retten. Norsk anleggsindustri frykter kineserne. Foto: Vegvesenet

Våre uforstandige og overbetalte yrkespolitikere, med Erna og Jonas i spissen, raserer norsk anleggsbransje i sin iver etter å logre for frihandel og ikke minst diktaturet Kina. De sier de tenker på klimaet, men de bløffer!

I disse dager inviteres kinesiske selskaper inn i store norske anleggsprosjekter. Anbudene deres er ofte 70% under hva norske entreprenører klarer, og kvaliteten blir ofte deretter! Skandalen med «Hålogalandsbrua» burde være en vekker.

Kinesisk milliardbru må bytte 344 boltar eit halvt år etter opning

Kina sitt storprosjekt skulle vere inngangsbilletten til den europeiske marknaden. Resultatet vart to års utsetjing og behov for store reparasjonar like etter opning. (NRK)

Nå er det kinesiske Sichuan Road and Bridge Group (SRBG) snart ferdig med sitt andre prosjekt i Norge, Beitsundbrua. Et norsk og et østerriksk selskap som også la inn anbud, fikk sine klager avvist av Vegvesenet.

Kina har globale ambisjoner og «Kina tar det Kina trenger»! Nær sagt alle prosjekter Kina er inne i utenfor eget land, er bemannet med kinesiske borgere. Ingen må tro at det blir noe vesentlig bidrag til det norske arbeidsmarkedet ved å tildele Kina anleggsoppdrag i Norge. Kineserne bringer inn sitt eget anleggsutstyr og materiell (produsert i Kina) til slike prosjekter. Erfaring fra andre land, spesielt i Afrika viser dette. Selv afrikanere tar ikke så dårlig betalte jobber som det tilbys på kinesiske prosjekter. Kineserne bruker selvsagt sine egne, og afrikanere vil ikke jobbe for så lav lønn som disse får.

Norsk tull er bra for kinesisk kull

En ting er skjebnen til norsk anleggsindustri. Etter innføringen av EØS-avtalen har jo norske håndverkere og arbeidere blitt systematisk sjaltet utav arbeidslivet. Det blir lenger og lenger imellom norske murere, snekkere og stålbindere. Framtiden for store deler av norsk næringsliv er i fare, og den absurde logringen for verdens mest forurensende land er både selvmotsigende og ubegripelig.

Samtidig ser kineserne Norge som inngangsbilletten for sin stålindustris innpass i Europa. Så kullkraft-fyrte kinesiske stålverk er altså bedre for «det grønne Europa» enn stål fra Nederland eller Wales!? Hørte jeg noen si kortreist og miljøvennlig?

Ser virkelig ikke våre klimagale politikere vanviddet i å la verdens mest forurensende industri slippe til i Norge og Europa? Personlig har jeg ingen tro på at vi har noen klimakrise, og uansett hvor meningsløst mange milliarder vi satser eller sløser bort av fellesskapets midler på den såkalt «grønne politikken»,  vil det ikke ha den ringeste effekt globalt. Norge som utgjør en halv promille av verdens befolkning, er et av de reneste, hvis ikke det reneste land i verden når det gjelder klimautslipp og forurensning. Når det gjelder produksjon av «grønn energi», så utklasser vi nærmest alle land på globalt nivå, og vi gjennomførte «Grønt skifte» for snart 100 år siden med vår vannkraft.

Den nakne sannhet er at disse ekstremt kostbare tvangstankene på dramatisk vis vil ramme og svekke vår egen velferd og vårt næringslivs konkurransekraft (les: legge til rette for betydelig færre arbeidsplasser)! Hva i all verden er det NHO gjør i dette selskapet av klimafantaster? NHO hoier med klimafanatikerne på ferden mot vår egen økonomiske undergang!

Klimabløffen

Norges problem er ikke Kina, EU, FN eller andre – deres innflytelse på Norges utvikling kan nemlig stoppes, om vi på et tidspunkt får politikere som forstår hvordan verden er skrudd sammen.  Vårt problem er snarere NHO og fram til nå de fleste fagorganisasjonene som sitter i ro og ser på utviklingen (avviklingen av Norge), samt våre yrkespolitikere (hvorav flertallet aldri har hatt et reelt arbeid), som med sine teoretiske politiske modeller og eksperimenter, polariserer og river vårt land og velferdsmodell fra hverandre!

Våre politikere har fått det for seg at verden er i ferd med å gå under på grunn av menneskeskapt forurensning, og det er ekstremt viktig at det handles lynraskt for å unngå den kommende katastrofe. På toppen av denne vrangforestillingen synes altså de samme menneskene (yrkespolitikerne), med NHO, store deler av fagbevegelsen og mediene at det er helt greit at verdens mest forurensende land, Kina, skal fritas fra alle miljøkrav?!

I henholdt til den i Norge så høyt verdsatte Paris-avtalen har Kina fått status som U-land fram til 2030, slå den! Spør deg selv om denne ettergivenhet og virkelighetsfjerne omskrivningen av virkeligheten rimer med påstanden om at vi har en global klimakrise og at verden er i ferd med å gå under? Du skjønner straks at selv de mest fanatiske talspersonene for klimatiltak enten farer med bløff eller ren løgn! Idag er det 600 kullkraftverk under bygging i Kina alene. Kina blåser i alt som heter klimaavtaler skriver engelske The Guardian så sent som i går, og den skitne hemmeligheten bak deres vekst er kull!

Konklusjonen er at det ikke haster å redde kloden likevel – det hele er et skuespill og en formidabel bløff for at noen få utvalgte kan berike seg på fellesskapets bekostning!

Trenger Norge å handle med kommunistdiktaturet Kina? Er vi tjent med at sjømatnæringen, som ikke betaler fem øre for forurensning og bruk av fellesskapets eiendom, skal gå på bekostning av annen norsk næring bare fordi man ønsker å tjene enda mer i denne næringen?

Min konklusjon er at Norge ikke trenger Kina. Imidlertid inngår arktiske strøk i Kinas globale ambisjoner, så det er slett ikke utenkelig at Kina trenger Norge med de betydelige mengder energiressurser og sjømattilgang som vi har!

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!