Gjesteskribent

Barn løper nedover en gate i Kragerø i juni 1954. Foto: Aktuell / Scanpix.

Vi skal ikke så langt tilbake i tid hvor foreldre hadde en større bevissthet og en plan for hvordan barna deres skulle få et bedre utgangspunkt enn de selv hadde. Stein på stein ble over tid lagt slik at framtiden for neste generasjon skulle være så god som mulig.

Da Norge fant olja på slutten av 60-tallet, var dette en stor velsignelse som har skapt enorm velstand og muligheter. Samtidig har oljeinntektene blindet mange fra å se hva slags kostnader vi i dag har pådratt oss.

10.000 milliarder på bok er bra, men mesteparten er bundet opp i folketrygdens forpliktelser. For 2019 er statsbudsjettet på 1350 milliarder, hvor 480 milliarder går til NAV. Utrolige 200–250 milliarder er alene anslått til de indirekte kostnadene for innvandring.

Vi har brukt enorme summer og utallige tiltak på å forsøke å integrere, uten særlig hell.

70 % av NAVs sosialstønader i Oslo og Kristiansand går til innvandrere, mens det i Drammen går 75 %. I min hjemby Arendal har det politiske flertallet de fire siste årene 3–4-doblet bosetning av innvandrere, og dette går så strålende at man nekter et innvandrerregnskap. Vi har spesielt store utfordringer med innvandrere fra muslimske land, som har vanskelig for å forstå flere av demokratiets pilarer, som kvinners rettigheter, likestilling, ytringsfrihet, trosfrihet og rett til å ha ulik legning.

I oljebransjen, som jeg er stolt av å ha vært en del av siden 2005, er flere av våre største felt beregnet å være tomme i 2035–40. Vi vil da udiskutabelt få nyere histories største inntektsfall. Fisk og nye næringer er bra, men omtrent ikke målbart når det gjelder verdiskapning til fellesskapet i forhold til inntekter fra olje og gass.

Vi har altså en velferdsstat som nå er i den situasjonen at vi har pådratt oss enorme kostnader, men går i møte en helt annen økonomisk framtid enn tidligere. Vi ser også flere politiske aktører snakke om utfasing av olje før tiden. Eldrebølgen kommer for fullt, og det blir stadig færre hender som bærer kostnadene for å drifte velferdsstaten.

Hva overlater vi da våre etterkommere? Hvis man er far, mor, bestefar eller bestemor, har du da tenkt over dette? Eller er tiden forbi da foreldre jobbet for at neste generasjon skulle ha et så godt utgangspunkt som mulig?

Sverige var sosialdemokratiets utstillingsvindu, men er i dag blitt et skrekkeksempel på hvordan uansvarlige politikere har ødelagt sitt eget land med en massiv ikkevestlig innvandring.
Skattene øker, velferdstjenestene svikter, politiet klarer ikke å beskytte innbyggerne, og Malmö er blitt Europas voldtektshovedstad? Tilliten i samfunnet forvitrer.

Dagens foreldre og besteforeldre må ta et veivalg. Ja, man har en plikt om man bryr seg om neste generasjon, for da å spørre seg om vi er på rett kurs?

Jeg tror det er hverken godhet eller klokskap å forsette slik vi har gjort. Jeg tror heller ikke at neste generasjon vil takke oss hvis vi ikke gjorde noe når vi hadde så mange varsellamper som blinket imot oss.

Hva overlater vi til våre etterkommere …

 

Andreas Arff er pappa, stolt oljearbeider og fylkestings- og bystyrerepresentant for FrP.

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!