Nytt

Iván Archivaldo Guzmán har overtatt ledelsen av Sinaloa-kartellet etter sin far El Chapo som soner livstid i USA. 17. oktober tvang de spesialstyrker til å løslate hans bror i et angrep hvor 150 mann i 30 biler deltok. 13 mennesker ble drept.

 

En politimann som var med å arrestere sønnen til narkokongen El Chapo Guzman 17. oktover. ble onsdag skutt av tungt væpnede menn på en parkeringsplass foran et kjøpesenter i Culiacán, hovedstaden i Sinaloa. Operasjonen tok 30 sekunder og ble registrert på overvåkningskameraer.

Han omtales bare som Eduardo «N» 32.

Politimannen var med da politiet pågrep Ovidio Guzmán López 17. oktober. Styrken ble omringet av Sinaloa-kartellet, som er Guzmans kartell. Politiet ba Ovidio ringe sin bror, Iván Archivaldo Guzmán, som har overtatt ledelsen av kartellet, for å få ham  til å kalle tilbake angriperne. Men Iván Archivaldo nektet og istedet gikk kartellet til fullt angrep. De første soldater ble såret. Etter en stund ga sikkerhetsledelsen i Mexico by ordre om å løslate Ovidio.

Da hadde gangsterne tatt to offiserer og syv soldater som gissel.

Regjeringens tilbaketog vakte internasjonal oppsikt.

Myndighetene skyldte på for kort planlegging. Men det er siden kommet frem at man hadde en uke på seg. Et spesialteam ble sendt fra Mexico by til Culiacán. De lyktes pågripe Ovidio og førte ham ut.

Så begynte skytingen. Det var fire team som backup utenfor byen, men disse ble blokkert av Sinaloa. Hvorfor de ikke hadde ildkraft stor nok til å knuse motstanden, sies det intet om. Resultatet var at soldatene var outgunned og fikk ordre om å løslate fangen.

Det var en ettergivenhet som gangsterne ikke belønner.

Onsdag kom hevnen til en av politimennene som var med. Han blir neppe den siste.

Lederen for operasjonen fikk tilbud om 3 millioner dollar for å la Ovidio gå. Han avslo. Gangsterne sa de kom til å drepe både ham og hans familie. Onsdagens likvidering kan ha vært begynnelsen på hevnen.

Sinaloa gikk amok i Culiacán i fire timer. Det var som en krig.

Det virker som om kartellet visste hvordan de skulle kontre hærens operasjon ved å angripe familiene til soldatene.

Meanwhile, the cartel sent convoys of gunmen to several military installations around the city to attack soldiers and their families.

At one military housing block, a sergeant ushered children who were playing outside to safety, but he was taken hostage.

In all, two officers and nine soldiers were taken hostage by the cartel, according to Sandoval.

The bulk of them were providing security for two fuel tanker convoys at a toll plaza on the outskirts of the city.

Sandoval said soldiers estimated that 150 gunmen in 30 vehicles arrived.

Once Guzmán Lopez was released, all the military personnel were let go and the team that had captured Guzmán Lopez left.

Saken har også en utenrikspolitisk side. Det var USA som hadde bedt om utlevering av Guzmans sønn. Faren soner livstid i et amerikansk fengsel.

Ved å gå så hardt ut sender Sinaloa også et signal til USA.

Men det gjør også president Andrés Manuel López Obrador som avslo Trumps tilbud om hjelp til å knuse kartellene. I stedet svarte Obrador at hans reegjering ikke tror på vold mot kartellene. Det har vært forsøkt og kostet bare en masse blod.

Spørsmålet er om denne myke linjen vil kunne oppnå noe i forhold til karteller som likviderer soldater og politi på løpende bånd. Vil Obradror sitte igjen med noen som kan beskytte ham? Befolkningen ser allerede ut til å være prisgitt.

 

Les også

-
-
-
-
-