Sakset/Fra hofta

Oslo tinghus. Foto: Hanne Tolg.

Oslo tingrett har onsdag dømt SIAN-leder Lars Thorsen til 30 dagers betinget fengsel og en bot på 20.000 kroner, etter å ha funnet ham skyldig i brudd på straffelovens paragraf 185, som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer på grunnlag av blant annet etnisitet eller religion, som er egnet til å forhåne eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt mot noen.

Bakgrunnen for dommen er at Thorsen i juli 2018 hadde distribuert SIAN-brosjyrer i Oslo, som retten nå har fastslått inneholdt ytringer som er straffbare etter paragraf 185.

Organisasjonens nestleder Fanny Bråten, som var medtiltalt i saken, ble frikjent på begge tiltalepunkter mot seg, da hun ikke hadde deltatt i den rent fysiske distribusjonen av brosjyrer med innhold som ble funnet straffbart, selv om hun hadde befunnet seg i nærheten. Ytringer hun hadde gitt under en appell på Eidsvolls plass i Oslo i september 2018, ble dessuten ikke funnet straffbare.

Hva de kriminaliserte brosjyrene angår, fremhevet tiltalen ni ytringer som grunnlag for straffeforfølgelse. Retten har vurdert dem dels enkeltvis og dels gruppevis. De tre første blir ikke vurdert som straffbare lovbrudd, mens de seks siste blir det.

De tre første ytringene, som er vurdert gruppevis, lyder i henhold til dommen slik:

1. «Muslimske seksualpredatorer sin adferd overfor våre kvinner og barn kan anses som en systematisk faktor i det pågående folkemordet jamfør FN sine definisjoner».

2. «Å påføre oss levevilkår som helt eller delvis utraderer oss som gruppe er folkemord. Destruksjon av sivilisasjonen, innføring av islamsk terrorregime, import av seksualpredatorer og morderzombier er egnet til å oppfylle disse vilkårene for å anses som folkemord».

3. «… islam er et parasittisk uhyre som næres på ikkemuslimenes blod og eiendom».

Ytringene er «absurde» og «utfordrende å tolke», bemerker retten i noe som grenser til erklæring av manglende kompetanse, men kommer «under noe tvil» til at de ikke er «kvalifisert krenkende» på en straffbar måte, selv om de karakteriseres som

grove og generaliserende angrep mot muslimer, som må anses å være sterkt nedsettende og usmakelige.

De resterende utsagnene blir altså funnet straffbare. Nummer 4 lyder:

4. «Gode muslimer er en svøpe for sine omgivelser hvor enn de er. Et hvert menneske som bekjenner seg til Muhammeds ideologi og som arbeider for å innføre islams ondskap her – uansett om det gjøres med vold eller med politiske midler – er en trussel mot rikets sikkerhet og må deporteres eller interneres på livstid».

Thorsen forklarte at han med «gode muslimer» egentlig mente ekstreme muslimer, men retten finner at uttrykket slik det ble fremsatt rammer mye bredere, og at det å ta til orde for deportasjon eller internering «innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd», og dessuten «fremmer forfølgelse». Dermed anses kriteriene i lovteksten for å være klart oppfylt.

Retten bemerker også at utsagnet utgjør en «grov integritetskrenkelse av muslimer og islam» (Documents uthevelse). Islam, et idésystem, er med andre ord gjort til fornærmet part i en sak for en norsk domstol. Det handler ikke om Oslo tingretts finest hour.

Utsagn nummer 5 lyder slik:

5. «Islam er unikt umenneskelig. Derfor blir muslimer mer voldelige jo mer religiøse de blir».

Rettens begrunner straffbarheten på denne måten, som ikke akkurat briljerer med logisk stringens, og kategorisk utelukker muligheten for at islam kan være et farlig idésystem:

Dette utsagnet må forstås å rette seg mot muslimer generelt, og at islam er en voldelig religion. Det er vanskelig å tolke noe konkret ut av hvor voldelig det skal forstås at muslimer er, men det må være klart at utsagnet forstås slik at graden av voldelighet øker i takt med hvor religiøs vedkommende er. En naturlig tolkning av utsagnet er at de som følger islam er voldelige, i større eller mindre grad. Videre er det naturlig å forstå den første setningen «Islam er unikt umenneskelig» som at den retter seg mot ideologien islam, og at denne er inhumant innrettet.

Retten mener at ytringene i denne brosjyren, og da særlig det enkeltutsagnet som er tatt inn i tiltalen, er nedlatende og sterkt nedverdigende overfor muslimer. Ytringene er «diskriminerende eller hatefull» etter straffeloven § 185, og må anses å fremme «ringeakt» ovenfor muslimer. Selv om ytringene er fremsatt med et politisk motiv medfører grovheten av ytringene at disse ikke er vernet av ytringsfriheten. Ytringene er straffbare.

Utsagn nummer 6 er «rettet mot muslimer generelt», mener retten, som med det nærmest ville ha utropt muslimer til islamister i fravær av en tolkning av Thorsen som forutsetter at han setter likhetstegn mellom de to:

6. «Folk som ved ord eller gjerning dokumenterer at de ikke respekterer vestlig sekulær lovgivning men foretrekker ond islamsk religionsfascisme, må henvises til et avsperret hjørne av jordkloden der de kan dyrke sin tilbakestående undertryggende ideologi uten å utgjøre en trussel mot resten av menneskeheten».

Igjen anføres forslaget om konkrete tiltak som egnet til å fremme forfølgelse, og derfor straffbart.

Endelig er de tre siste utsagnene behandlet gruppevis:

7. «Gode muslimer er notoriske seksualpredatorer, som følge av Muhammeds lysende eksempel».

8. «Gode muslimer voldtar i et epidemisk omgang i hele Vesten, fordi Allah og Muhammed har sagt at det er helt legalt, og fordi ingen god muslim bryr seg en tøddel om sekulære vestlige menneskelagde lovverk dersom disse strider mot Allahs sharialov».

9. «En ideologi som legitimerer predatoradferd hører ikke hjemme her. UT med svineriet».

Retten presiserer nok en gang at begrepet «gode muslimer» må anses for å ramme bredt, og vurderer utsagnene på denne måten:

De to første utsagnene må dermed forstås som at muslimer generelt begår voldtekter i Vesten av et forholdsvis stort omfang fordi de ikke bryr seg om vestlig lovverk.

Det siste utsagnet må forstås som at religionen islam ikke hører hjemme i Norge. Det gis en oppfordring til at islam ikke er velkommen her. Med dette må også forstås at det ikke er ønskelig å ha praktiserende muslimer i Norge.

Etter dette mener retten at ytringene som er inntatt i tiltalen og brosjyren for øvrig, er «diskriminerende eller hatefulle», og at de faller inn under ordlyden «forhåne» og «ringeakt». Det er ikke tvilsom at ytringene er rettet overfor muslimer på grunn av deres religion. Ytringene inneholder svært nedsettende og krenkende karakteristikker. Grovheten av ytringene medfører at vilkårene i straffeloven § 185 er oppfylt, og ytringene ikke er vernet av ytringsfriheten. Ytringene er etter dette straffbare.

Retten beveger seg inn i et farlig terreng med disse siste domspremissene, som er snublende nær å gjøre kriminalstatistikk og tilhørende tolkninger straffbare. Befolkningsflertallets oppfatning om islams hjemmehørighet eller manglende sådan i Norge risikerer også å bli oppfattet som beliggende i gråsonen for straffbarhet. Det er neppe klokt av retten å kriminalisere størsteparten av befolkningen hvis rettsoppfatning den skal forvalte. Man tar seg også i å lure på om Donald Trump kunne ha blitt straffeforfulgt om han hadde sagt «I think Islam hates us» på norsk jord.

Retten har ellers i praksis tatt stilling til en retusjering av utsagnene i brosjyrene, der man ser bort fra vulgariteten og det manglende presisjonsnivået, for selv å gi sobrere og klarere formuleringer enn de som rent faktisk foreligger, og deretter ta stilling til disse. Det er ikke akkurat stråmannsargumentasjon, men man får en følelse av at dommen i noen grad retter seg mot en oppkonstruert forbryter.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.