Sakset/Fra hofta

Fra Mjølnerparken i København, et område danske myndigheter har klassifisert som en ghetto. Foto: Mauricio Lima / The New York Times / Scanpix.

Danskenes bekymring for innvandringen har aldri vært høyere, og den har steget markant siden 2011. Dette til tross for at antallet asylsøkere er det laveste på ti år, flere innvandrere er i jobb, og flere unge med innvandrerbakgrunn får en utdannelse.

Det viser en undersøkelse Mandag Morgen har foretatt i samarbeid med professor Jørgen Goul Andersen fra Aalborg Universitet.

– Halvdelen af befolkningen ser indvandring som en trussel. Det er markant højere, end det var i 2011, siger Jørgen Goul Andersen til Ritzau.

Undersøkelsen har vært gjort i 30 år, og  forskerne har stilt velgerne det samme spørsmål hver gang: Hvor enig eller uenig er du i synspunktet om at innvandringen truer vår nasjonale egenart?

Aldrig tidligere har en større andel erklæret sig enig. Det seneste højdepunkt for bekymringen over indvandrere blev målt i forbindelse med valget i 1990. I 2015 var der en næsten lige så stor, men ikke helt tilsvarende bekymring.

Men det har ikke fået danskerne til at se indvandring som en mindre trussel.

– Det kan dels skyldes, at alle de store partier har sagt, at indvandring er bekymrende, og dels at folk ikke synes, at integrationen er gået særlig godt, siger Jørgen Goul Andersen.

Ikke mindre enn 5.900 personer har deltatt i undersøkelsen. Den viser at 27 prosent ønsker en strammere utlendings- og asylpolitikk enn i dag, mens 33 prosent mener den er passe stram. 28 prosent mener at politikken er for stram. Unge velgere har et klart mere positivt syn på utlendinger og innvandring enn eldre.

Det afspejler ifølge Christian Albrekt Larsen, professor i statskundskab ved Aalborg Universitet, kløften mellem generationerne.

– De ældre er mere optaget af det nationale og det etniske end de unge, der er vokset op i en tid, hvor indvandrere er en naturlig del af hverdagen, siger Christian Albrekt Larsen til Mandag Morgen.

Noe påfallende er det derfor at den danske statsminister Mette Fredriksen nylig ba politiet om å iverksette en «massiv økning i overvåkning av det offentlige rom».

De som har noen år på baken husker godt bråket rundt Muhammed-karikaturene i 2005/6, og hvilke kulturer som den gang kolliderte front mot front i synet på ytringsfrihet og religionsfrihet (også i betydningen frihet fra religion).

I nyere tid bør de fleste dansker være rystet over uroen på Nørrebro tidligere i år, denne gangen utløst av harmløs brenning av en bok og igjen frontkollisjon mellom de samme kulturer. De unge tror kanskje at det er «normalt» med opprør og voldsutøvelse som reaksjon på en ytring, mens eldre ser på drivkreftene bak polariseringen i samfunnet med økende bekymring.

Generasjonskløften handler i bunn og grunn om hvilken kultur og hvilket menneskesyn man skal bygge et velfungerende samfunn på.

Gjenstridig.no skriver Nina Hjerpset-Østlie utfyllende og opplysende:

Dette misforholdet kan muligens skyldes at både politikere og medier – også Jyllands-Posten [der denne undersøkelsen er referert] – ofte er flinke til å fremheve at antallet asylsøkere er det laveste på aldri så lang tid, og hopper uelegant bukk over familiegjenforeningen som følger og som langt overstiger selve asylinnvandringen.

Forholdene er ganske like i Norge, der politikere og media «glemmer» familiegjenforening, som i praksis utgjør en stor del av innvandringen til Norge.

Det betyr at det i fjor kom et antall personer svarende til et nytt Drøbak til Norge, konstaterer hun. Alle skal bosettes, integreres og motta andre offentlige tjenester, og dette har pågått lenge. Målt i andre norske lokalsamfunn ser menneskestrømmen de senere årene slik ut:

  • I rekordårene 2011 og 2012 fikk vi to helt nye Moss (47 000 innbyggere x 2).
  • I 2013 et helt nytt Bodø (40 000).
  • I 2014 et helt nytt Tønsberg (38 000).
  • I 2015 et helt nytt Haugesund (31 600).
  • I 2016 et helt nytt Kongsberg (26 000).
  • I 2017 et helt nytt Lillehammer (21 300).

I perioden 2011-2019 er det med andre ord kommet så mange innvandrere til Norge, at om alle hadde etablert seg i en ny by ville denne med ca. 311.000 nyankomne vært den nest største byen i Norge etter Oslo, konkluderer Hjerpset-Østlie.

Og hvordan hadde kulturen sett ut i den byen?

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!