Kommentar

Photo by Josh Estey/CARE

«Nå er det hennes tur», er slagordet for årets TV-aksjon, denne søndagen 20 oktober. Her skal nordmenn nærmest presses til å gi til nok et diffust formål i 3. verden. Hvor pengene ender, er ikke så lett å bli klok på. Hva kunne ikke vært oppnådd med disse midlene her i Norge?

Over hele landet samler bøssebærere inn penger på dører og i gater. I tillegg går tiggemaskineriet går på høytrykk i TV og radio, for det er NRK som eier «merkevaren» TV-aksjonen.

Årets aksjon avholdes i regi av organisasjonen Care, og handler om at «Det er hennes tur». Det skal ifølge aksjonens
informasjonsside innebære å fremme kvinners rettigheter i land i den 3. verden. Nå skal de endelig bli hørt.

På aksjonenes nettside kan man lese om en kvinne i det afrikanske landet Niger, og hennes innsats i denne forbindelse:

«Hadjos energi og entusiasme er godt kjent i lokalsamfunnet, og hun nyter stor respekt for arbeidet hun gjør. Jevnlig besøker hun landsbyer, snakker med kvinner og lytter til deres behov. Informasjonen tar hun med seg inn i arbeidet sitt, og hun tar det også opp i møter med ordføreren».

Jaha? Besøke landsbyer og lytte til kvinners behov? Snakke med ordføreren?

Det høres kanskje ikke ut som brennende akutte oppgaver, dette?

Likevel, av mystiske grunner, har NRKs innsamlingsråd bestemt at det er hit årets millioner skal gå, eller forsvinne, om man vil. Og det er til støtte for dette prosjektet det nå pumpes ut det som kan minne om propaganda sent og tidlig på alle NRKs plattformer.

Vi skal presses til å gi, om valget av formål kan synes aldri så uforståelig, ja, nesten absurd.

Blant verdens mest korrupte land 

Pengene er tenkt brukt i landene Mali, Rwanda, Niger, Myanmar, Den demokratiske republikken Kongo, Afghanistan, Burundi, Jordan og selvsagt Palestina, (verdens evige sosialklient og pengesluk nr. 1, og alle veldedige organisasjoners favorittland).

Dette kalles i bistandsindustrien «sårbare land», et uttrykk som antagelig er ment å fremme giverglede (og dempe kritikk).

Det snakkes lite om at dette også er blant verdens mest korrupte land. Man kan jo fundere på hva det kan bety med hensyn til de innsamlede midlenes videre ferd i de aktuelle landene. Mon tro om det er særlig mange «sårbare kvinner» som vil se snurten av pengene?

Med andre ord er det visst ikke nok at Norge over statsbudsjettet allerede gir mer enn 100 millioner kroner i døgnet (ja, du leste riktig) i bistand, dvs. ca. 37 milliarder per år.

Vi må gi mer. Vi må være enda «rausere», selv om det knapt finnes noe folk eller land i verden som rundhåndet deler ut like mye som oss.

Her kommer TV-aksjonen inn i bildet, og skal skrape sammen ytterligere et par hundre millioner kroner. Siden starten i 1974 er det samlet inn 9 milliarder kroner i denne årlige pengefesten.

Langt mellom de gode resultatene

Hva er egentlig oppnådd? Hva har det ført til?

Document har tidligere beskrevet hvor lite det påvises av betydningsfulle resultater av den enorme pengebruken, både når det gjelder offentlig bistand og TV-aksjonen.

Selvsagt kan det pekes på enkelte mål som er nådd her og der, men det er  forbausende lite å bli imponert av.

Hovedinntrykket er at ufattelig mye penger bare må ha rent ut i sanden, sporløst borte. Når blåøyde europeere kommer til for eksempel Afrika med velfylt lommebok og trang til å være generøse, er det fort gjort å gå i baret. Noe de aller fleste også gjør.

Naiv illusjon?

Nå kommer altså Care på banen med sin aksjon for kvinnene i «sårbare land».

Er det noen som tror at denne TV-aksjonens 200 millioner vil gjøre noe fra eller til med situasjonen for titalls millioner av kvinner i de underutviklede, patriarkalske samfunn man har sett seg ut? I så fall har man forstått lite av de strukturer som bestemmer kvinners plass i land som for eksempel Afghanistan.

Det hele har preg av en naiv illusjon, typisk for en nasjon der det å dele ut penger ukritisk på denne måten har blitt en tradisjon. Man tror man kan endre verden i sitt eget bilde ved å gi bort penger.

Sant å si virker det verken nyttig eller viktig.

Kunne løst store og viktige oppgaver i Norge

Dette er imidlertid midler som virkelig kunne gjort en forskjell et helt annet sted. Nemlig her i Norge.

I vårt eget land finnes det en rekke sektorer og områder der oppgavene står i kø, innen helse, eldreomsorg, rusbehandling/rehabilitering, ungdomsarbeid og mye mer. Hva kunne ikke 200 millioner kroner ekstra gjort innen kreftforskning/-diagnostisering? Det kunne gitt et enormt løft.

Men det å ta for seg oppgaver og utfordringer i eget land synes ikke å være like spennende, og langt fra så «fargerikt» for dem som velger ut formålene.

Av de 45 TV-aksjonene som til nå har vært gjennomført, har 31 i hovedsak handlet om å prosjekter i andre land. Tendensen ser ut til å gå i retning av det siste.

Man kan få inntrykket av at det aller viktigste formålet med disse aksjonene er å pleie fasaden som «humanitær stormakt», og opptre til applaus på den internasjonale arena.

Det gjør man ikke ved å ta vare på sine egne.

 

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.