Nytt

Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) i Stortingets spørretime Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Faren for at IS-krigere unnslipper er et moment som kan spille inn når påtalemyndigheten skal vurdere en begjæring om utlevering, bekrefter justisministeren.

Er det slik at Frp motsetter seg at IS-fanger hentes hjem til Norge for å straffeforfølges her, ville Arbeiderpartiet vite da justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) møtte til muntlig spørretime på Stortinget onsdag.

Han bekreftet at Frp i utgangspunktet er mot å hente IS-medlemmer hjem til Norge, men la til at påtalemyndigheten fortsatt kan begjære utlevering fra Syria dersom forholdene tilsier det.

– Det kan skje for eksempel hvis påtalemyndigheten har en sak der de føler at det er viktig å få personen tilbake til Norge for en straffeforfølgelse, sa Kallmyr.

Unndragelsesfare
I en slik vurdering kan det spille en rolle at det er fare for at IS-fanger unnslipper, og på den måten unndrar seg straffeforfølgelse, forklarte han.

– Det kan være ett av momentene som da spiller inn i påtalemyndighetens vurdering, sa Kallmyr.

Han understreket samtidig at påtalemyndigheten er uavhengig og må gjøre disse vurderingene selv.

Tyrkias militæroffensiv i det nordlige Syria har den siste tida skapt betydelig frykt for at IS-krigere som i dag sitter i kurdisk fangenskap, kan unnslippe.

– Det er allerede rykter om at opp mot 800 skal ha rømt fra Ain Issa, påpekte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) under spørretimen.

Kurdiske kilder har opplyst til den svenske avisa Expressen at også norske fanger kan ha rømt fra Ain Issa, der en leir denne helgen ble angrepet av tyrkiske kampfly.

Sanksjoner
SV-leder Audun Lysbakken viste til at kurderne har vært spydspissen i kampen mot IS og gjort store oppofrelser.

– Det vi nå har sett, er at de samme kurderne er blitt forrådt av USA og president Trump. Det er en ekstremt alvorlig situasjon, sa han.

Lysbakken presset Eriksen Søreide i spørsmålet om sanksjoner mot Tyrkia.

– Vil Norge ta initiativ og gå foran? ville han vite.

Eriksen Søreide viste til at spørsmålet om sanksjoner er komplekst og noe som i så fall må vedtas av FNs sikkerhetsråd.

– De diskusjonene som nå pågår, blant annet fordi amerikanerne ser ut til å innføre sanksjoner, det er en diskusjon vi også deltar i, sa utenriksministeren.

– Vi har ingen tradisjon for å gjøre dette alene, fastslo hun.

Sen fordømmelse
Under spørretimen viste utenriksministeren til at Norge har fordømt de tyrkiske angrepene i Syria og bedt Tyrkia om å avslutte offensiven umiddelbart.

I tillegg har Norge fryst eksporten av våpen og annet militærutstyr til Tyrkia, til tross for at landet er en alliert i NATO.

– Det var vi blant de første som gjorde, om ikke det første, og vi var i alle fall det første NATO-landet som gjorde det, sa Eriksen Søreide.

Anniken Huitfeldt (Ap) kritiserte regjeringen for å ha ventet lenge med fordømmelsen.

– Jeg bare konstaterer at alle EUs 28 medlemsland måtte fordømme før Norge brukte de samme ordene, sa hun.