Nytt

Rånåsfoss kraftverk langs Glomma i Sørum kommune i Akershus. Foto: © Øystein Søbye / Samfoto / Scanpix.

Et ekspertutvalg går inn for å avvikle spesial­ordningene som gir kommuner direkte skatte­inn­tekter fra vannkraft. Sentral­isering av verste sort, mener Sp.

– Dette er selvfølgelig politisk kontro­versielt, sier Per Sanderud til NTB.

Han har ledet det såkalte kraft­skatte­utvalget, som nå er ferdig med en bred gjennom­gang av skatte­regimet for vann­kraft­verk. Mandag over­leverte utvalget sin rapport til finans­minister Siv Jensen (Frp).

I rapporten anbefaler utvalget å avvikle ordningene med konsesjons­kraft og konsesjons­avgift. I tillegg mener utvalget at eiendoms­skatten for vann­kraft­verk bør normal­iseres. I dag går inn­tektene fra disse ordningene direkte til kommunene.

I stedet vil utvalget sluse vann­kraft­inn­tektene inn til staten. Så blir det opp til politikerne å bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom kommune og stat.

Brannfakkel
Forslagene er økonomisk fornuftige, insisterer Sanderud, vel vitende om at det er en brann­fakkel han nå kaster inn i den politiske debatten.

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vann­kraft­verk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inn­tektene som før, fast­holder kraft­skatte­utvalget. Staten kan nemlig sende penger tilbake til kommunene og til og med øremerke hvor mye hver enkelt kommune skal få.

Sanderud advarer mot en frykt­basert tilnærming til saken.

– Staten overfører 400 milliarder kroner til kommunene i året. Her er det snakk om 3 milliarder kroner. Så kommunene er vel vant med at staten overfører mye til kommunene, påpeker han.

– Hvis politikerne ønsker å gi like mye til kommunene som før, så er det fullt mulig å gjøre.

Får kritikk
Senter­partiets parlament­ariske leder Marit Arnstad kaller forslaget historie­løst og virkelighets­fjernt.

– Dette kommer de 200 kraft­kommunene til å tape stort på, mens staten prøver å kanalisere disse inntektene til seg. Det er sentral­isering av verste sort og et brudd på hele tenkningen om at lokal­sam­funnet skal ha sin andel av verdiene fra vann­kraften, sier hun.

Arbeider­partiets Rigmor Aasrud er enig.

– Det er uaktuelt å rive i stykker denne samfunns­kontrakten vi har for utbygging av vann­kraft. Verts­kommunene skal ha sin andel av verdi­skapingen, sier hun.

– Feil medisin
Energi Norge mener utvalget foreskriver feil medisin.

– Alle med praktisk innsikt i vann­kraft­invest­eringer vet at utformingen av den statlige grunn­rente­skatten hindrer gjennom­føring av lønn­somme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hoved­problemet og i stedet gått løs på de kommunale skatte­ordningene, sier admini­strerende direktør Knut Kroepelien.

Finans­minister Siv Jensen under­streker for sin del at det er viktig for regjeringen å sikre at inn­tektene fra vann­kraft også i framtida kommer lokal­samfunnene til gode.

– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraft­inn­tektene til kommuner og fylker opprett­holdes, sier hun.

Vil satse på grunn­rente­skatt
Ekspertvalget begrunner forslaget med at dagens ordninger har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet.

– Du går glipp av investeringer som følge av den type skatter, sier Sanderud til NTB.

En nøytral grunn­rente­skatt vil derimot gi selskapene insentiv til å gjennom­føre lønnsomme investeringer, mener han.

Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunn­rente­skatten økes fra 37 til 39 prosent.

(©NTB)

 

Les også